Nettavisen Liernett ble utgitt av selskapet Liernett DA fra 1. januar 2003 til 31. desember 2012.

Liernetts rikholdige arkiv blir fra 2014 tilgjengeliggjort og driftet av Sylling Hardcode v/ Svend Asbjørn Sylling.

Redaktør:

Daglig leder:

Redaksjon og administrasjon:

Hvor mye inngrepsfri natur natur finnes fortsatt i Lier?

I løpet av 2003 skal den inngrepsfrie naturen i Norge kartlegges igjen. Det er Direktoratet for naturforvaltning, statens kartverk og fylkesmannen/ kommunen som står for denne registreringen. Hvordan er ståa i "grønne Lier"? Hvor mye av Lierdalens natur er bevart inngrepsfri?

Inngrepsfri natur, er natur som ligger mer enn en kilometer fra menneskelige inngrep. Menneskelige inngrep er for eksempel hogstfelt, traktorveier eller kraftgater. Nå kan man naturligvis diskutere hvorvidt slik natur har noen verdi. Dette kan man egentlig bare mene noe om. Er det å kunne gå i skogen uten å se økonomisk aktivitet for hver kilometer en ressurs? Er skogen en ressurs ut over kubikkmeter tømmer man potensielt kan hugge ned?

Det er ingen fasitsvar på disse spørsmålene. Det eneste man skal være seg bevisst er at en del av inngrepene i skogen er endelige. De forsvinner ikke med det første om noen sinne.

Direktoratet for naturforvaltning sier:
" En del naturinngrep er irreversible, i andre områder vil det kreve store summer å få tilbake naturtilstanden i områdene"
Nå skal status i Lier kartlegges. Dette datamaterialet sammenlignes med lignende undersøkelser fra 1900, 1940 og 1988. Kan man se en trend?

Naturområder med villmarkspreg er natur som ligger mer enn 5 km fra tyngre tekniske inngrep (for eksempel en vei). Status i Lier på dette området er enkel. Det finnes ikke slike områder i den grønne kommunen. Det fantes noen for 15 år siden. Disse er borte. Sånn er livet, fremtidige generasjoner må dra andre steder for å oppleve natur med villmarkspreg.

Noen få, svært små områder er fortsatt inngrepsfri. Disse minker fort og alle er i dag betydelig reduserte og utsatt for press. Bare de siste 15 årene er disse inngrepsfrie områdene vesentlig reduserte.

Jeg er fullstendig inneforstått med at skog er en ressurs som bør utnyttes. Jeg tror ikke Lier ville vært tjent med at man ikke drev skogen. Spørsmålet jeg stiller meg er om absolutt alle utkanter av kommunen skal være tilknyttet veinettet og om alle trær i kommunen skal være potensielle planker. God ressursutnytting er et pre for et hvert samfunn. Kanskje bør man spørre seg om hvordan vi definerer ressurser, og ikke bare skjele mot kroner og euro?

Jeg eier ikke skog. Det eneste jeg har er lov om ferdsel i utmark, retten til å bruke andres skog. Dette betyr mer mange andre steder i Norge. Det finnes fortsatt kommuner der allmenningsbegrepet og fri ferdsel i inngrepsfri natur er størrelser som betyr noe. De som kjører skogsmaskiner driter i fugler og dyr. De er opptatt av størrelser som lønnsomhet, arbeidsplass og mat på bordet. Dette er forståelig og jeg skal ikke kritisere mennesker som med hederlig arbeid forsørger seg selv og familien.

Jeg mener det er kommunen som skal sette grensene for ressursutnytting i utmark. I Lier er det tydelig at det er en feudalistisk tankegang som har rådet. Fra 1940 og frem til i dag, har et nett av grusveier, hogstfelter og kraftgater erstattet den inngrepsfire naturen. Det er som om landeierne råder egen grunn uinnskrenket, med myndighetenes velsignelse. Jeg har tidligere skrevet at ikke en flekk i Lier er hellig. Det finnes ikke et mål som ikke skal gjøres tilgjengelig for larveføtter og industriskogbruk. Dett er ikke skoeiernes problem eller ansvar. Det er ikke dem som skal innskrenke egen næringsvirksomhet.

Så! God tur, og om Liers natur blir for industripreget, er det ikke langt til Hardangervidda.

Kilder: Direktoratet or naturforvaltning.


Forrige artikkel:"Grønne Lier", kapittel 2Neste artikkel:En natt i Trollheimen

Flere artikler

© 2017 Sylling Hardcode

Nytt fra Sylling Hardcode nå: cpm.wiki