Nettavisen Liernett ble utgitt av selskapet Liernett DA fra 1. januar 2003 til 31. desember 2012.

Liernetts rikholdige arkiv blir fra 2014 tilgjengeliggjort og driftet av Sylling Hardcode v/ Svend Asbjørn Sylling.

Redaktør:

Daglig leder:

Redaksjon og administrasjon:

- Arbeiderpartiet tar situasjonen på alvor

- Det er ingenting som er så lett som å være mot noe, for eksempel et flyktningmottak, skriver Bård Strand (Lier Arbeiderparti) i en kommentar til Per Vemorks (Lier Frp) innlegg tirsdag denne uken.

KOMMENTAR: Ettersom det snart er kommunestyrevalg, vil Frps programmessige og virkelighetsfjerne retorikk om folkeavstemninger for de underligste saker, nesten bli virkeliggjort denne gang.

Det er ingenting som er så lett som å være mot noe, for eksempel et flyktningmottak. Og med den historie vi har med flyktningmottaket på Lierskogen, er det helt naturlig at en gjenoppstandelse fra asken ikke vekker jubel hos noen. Men når UDI med et statlig mandat og oppdrag sikter seg inn på dette området igjen, er det viktig å gjøre mer enn å la seg sjokkere og robotmessig rope ut om en folkeavstemming som alle vet at ikke kommer.

I Lier kommunes planutvalg 3. mai og 21. juni i år, gikk alle partier, også FrP, inn for å gi rammetillatelse til å sette opp igjen en brakkeby for flyktningmottak. Hvorfor krevde ikke Frp en folkeavstemming da?

Rammetillatelsen er i tråd med reguleringsformålet på eiendommen, og da har staten, som alle andre grunneiere, en del rettigheter til å benytte eiendommen i tråd med det.

Skal man påvirke beslutningen om etablering av et mottak på Ulven, må man altså benytte andre midler enn de rent juridiske basert på plan- og bygningsloven.

Derfor er Martin Kolbergs engasjement i saken viktig og riktig. Fordi han sitter i posisjon til å påvirke Stortinget, som bevilger pengene også til UDI, og fordi han sitter nært til ministrene som styrer både UDI og den statlige grunneieren, enten den er DSB eller Statsbygg.

Arbeiderpartiet tar naboenes og lokalsamfunnets situasjon på alvor, og vil arbeide for å løse de praktiske problemene et slikt mottak utgjør:
1) Først vil vi utfordre UDI på om deres ønske om å reetablere på Ulven er godt nok underbygget. Kanskje er det andre bedre alternativer, om de ser nærmere på saken og tar med historien her i vurderingene?
2) Vi vil kreve at den forutsetning planutvalget har satt om ny adkomstvei blir gjennomført, ettersom veien i dag går rett gjennom gårdstunet til noen familier og nært inntil andres.
3) Lier AP vil arbeide for å få en formålsendring for eiendommen inn også i neste kommuneplanrullering.
4) Vi vil kreve et permanent, og dermed bedre gjennomarbeidet, mottak enn hva de midlertidige løsningene har vært.
5) Som del av den prosessen krever vi at det utarbeides en dyptgående risikoanalyse i samarbeid mellom UDI, kommunen og vel og naboer. En slik analyse vil identifisere nødvendige tiltak som må gjennomføres for en god løsning også for naboene.
6) Kommunens faktiske kostnader som følger av mottaksdriften må godtgjøres.

Med disse kravene kan vi håpe at resultatet blir at mottaket etableres et annet sted. Om det likevel kommer på Ulven, vil i alle fall resultatet bli så bra som en kan oppnå.

Historisk var det Erna Solberg som etablerte returmottaket på Ulven våren 2005, basert på et Stortingsvedtak båret frem av Frp som AP dessverre støttet. Nå er det heldigvis en AP-regjering som avvikler ordningen, som var lite annet enn å etablere et konsentrat av menneskelig desperasjon og håpløshet. Ureturnerbare avviste asylsøkere må håndteres på et annet vis, men det er ikke opp til Lierskogen å løse det problemet.

Derimot må vi lokalpolitikere, og her heldigvis i samarbeid med en tung nasjonal politisk ringrev, finne løsninger på lokalbefolkningens problemer. Det gjør vi ikke ved bare å ule mot månen.

Bård Strand, Lier Arbeiderparti

Forrige artikkel:Krakk på Lierskauen?Neste artikkel:Liung fikk toppjobb i Continental Airlines

Flere artikler

© 2017 Sylling Hardcode

Nytt fra Sylling Hardcode nå: cpm.wiki