Sorg, tårer og årsak

KOMMENTAR: Det er dypt tragisk at tre mennesker omkommer i en båtulykke. Derfor er det tvingende nødvendig å finne ulykkesårsaken og å lære av den.

Tapet av en høyt profilerte og populære personer virvler naturlig nok opp sterke følelser og sorgreaksjoner.

På nittitallet åpnet Kong Olavs bortgang og prinsesse Dianas uventede død  for en sorgreaksjon som ellers bare forekommer når noen av ens aller nærmeste går bort. På samme måte fikk båtulykken natt til onsdag følelsene til å velte frem. Mange papir- og nettaviser har vært fylt med følelser og respekt  for det spesielt én av de omkomne sto for.

Men den omsorgsfulle hyllesten må balanseres mot fakta. Ingen må glemme at den tragiske båtulykken skyldtes brudd på flere nokså elementære forutsetninger for trygg ferdsel til sjøs. Det er liten tvil om at omstendigheter ved kjøringen har vært avgjørende for at ulykken inntraff og fikk så store konsekvenser.

Det ropes på mer politi. Det er til begrenset nytte. Politiet hadde allerede advart. Alle forstår dessuten at politiet ikke kan være nattevakt mellom Norges mange holmer og skjær. Det er derfor ikke politiet som må ta seg sammen, men vi andre som ferdes på sjøen og for den saks skyld på veiene.

Hvis ulykken i Tønsbergfjorden medvirker til at flere innser de mulige konsekvensene av all den vettløse kjøringen til lands og til sjøs, kan det i det minste ha kommet noe positivt ut av tragedien.