Nettavisen Liernett ble utgitt av selskapet Liernett DA fra 1. januar 2003 til 31. desember 2012.

Liernetts rikholdige arkiv blir fra 2014 tilgjengeliggjort og driftet av Sylling Hardcode v/ Svend Asbjørn Sylling.

Redaktør:

Daglig leder:

Redaksjon og administrasjon:

Myrmenn på Oppsalsetra i Lier

Politisk hengemyr: I en tid hvor allmenn stemmerett ikke var noen selvfølge kunne man kjøpe seg stemmerett for bare 5 kroner i Lier.

Da eidsvollsmennene førte Norges Grunnlov i pennen hadde de nok ikke allmenn stemmerett som noe stort mål og ønske. Men da de storpolitiske ideologier kom i 1880-årene med fremveksten av partipolitikken, ble et lite smutthull i paragraf 50 utnyttet til det fulle.

Grunnloven ga her nemlig bare stemmerett til embetsmenn, borgere og gårdeiere i byene og embetsmenn og de som eide eller leide matrikulert grunn på landet. Men det eksisterte ikke noe minstemål for hvor stor eiendommen måtte være for å kvalifisere til stemmerett. Det betød at man i praksis kunne eie en verdiløs myr langt inni granskauen, noe etter hvert mange gikk til anskaffelse av.

Det var stort sett Venstre-folk som benyttet seg av dette smutthullet og kjøpte seg en myrlapp, siden Høyre-folk gjerne allerede var jordeiere og derfor også stemmeberettigede.

Myrmenn på Oppsalsetra

Stormyra i Vestmarka lå under gården Øvre Opsal, og her ble det fraskilt 400 parseller på 12x13 meter før stortingsvalget i 1882. Dermed fikk de nye jordeierne utstedt et skjøte, et synlig bevis på sin nye rang, og dermed også stemmerett.

Morgenbladet, en av de fremste konservative avisene på 1800-tallet, anså denne praksisen som meget tvilsom.
- Sorenskriveren i Lier burde neppe ha modtaget den Skyldsætningsforretning hvorved 400 Parceller fraskiltes Gaarden Øvre Opsal, skrev Morgenbladet.

Høyre-politikeren Otto Rode, som senere representerte Buskerud på Stortinget, malte med «stor gru et bilde av myrmannsvesenet», som muliggjorde at «enhver kunne kjøpe seg stemmerett for 5 kroner» kan vi lese i (foreløpig) siste bind av Liers historie. Rode beklaget også sterkt at «Lier, der før har vært så vel ansett, nå skulle bli så utskjemt, spesielt ved dette myrmannsvesen».

Det ble riktignok en brå slutt på dette «uvesenet» da Grunnloven i 1884 ble forandret slik at kun jord over en verdi av 20 kroner kunne bli matrikulert. Men for allerede matrikulerte eiendommer gjaldt altså ikke denne bestemmelsen.

Innførelsen av alminnelig stemmerett for menn i 1898 førte til en endelig slutt på myrmannsvesenet. I 1910 fikk kvinner også allmenn stemmerett, men da kun ved kommunevalg. I 1913 ga et enstemmig Storting kvinner stemmerett på lik linje med menn.


Forfatteren Arne Garborg var blant de første som kjøpte noen kvadratmeter myr for å skaffe seg stemmerett. Ifølge myrmannsprotokollen avla han ed til grunnloven 23. september 1879.
(Kilde:
http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/OBA/tobias/pdf_arkiv/tob2003-2.pdf)

Forrige artikkel:- Frivillighet bidrar til demokrati og gode lokalsamfunnNeste artikkel:Motorhavari i Danmark

Kommentarer fra leserne til denne artikkelen
Søndag 22. januar 2012 01:17: Eldrid Kästel
Hei, fant følgende om "myrmannsvesenet" på NRK Sogn og Fjordane:
Publisert 06.03.2001 15:22.
På Hanekamben i Selje var seinare statsråd Sofus Arctander (då huslærar på Nordfjordeid) tidlegare ute. Han kjøpte øydegarden Hanekamben i 1867, og saman med fem andre som han selde parsellar til, fekk Arctander røysterett i 1870!
Også på ein øydegard mellom Måløy og Raudeberg og på Myklebust på Nordfjordeid kjøpte myrmennene jord. På Nordfjordeid heiter jordstykket Stemmerettshaugen den dag i dag.
Sjå: Myrmennene.
http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_sogn_og_fjordane/fylkesleksikon/866493.html
Flere artikler

© 2017 Sylling Hardcode

Nytt fra Sylling Hardcode nå: cpm.wiki