Nettavisen Liernett ble utgitt av selskapet Liernett DA fra 1. januar 2003 til 31. desember 2012.

Liernetts rikholdige arkiv blir fra 2014 tilgjengeliggjort og driftet av Sylling Hardcode v/ Svend Asbjørn Sylling.

Redaktør:

Daglig leder:

Redaksjon og administrasjon:

Frp får svar om asylmottaket og UDI-møtet

På Lier kommunestyres møte i dag vil ordfører Helene Justad besvare Per Vemorks (Frp) interpellasjon om UDI-møtet om asylmottaket på Lierskogen.

Per Vemorks synspunkter på saken kan du se her.  

Her er ordfører Helene Justads informasjon til kommunestyremøtet i dag: 

Jeg har blitt anmodet av Per Vemork FRP om å gi en muntlig informasjon til Kommunestyret på bakgrunn av hans interpellasjon til ordfører om asylmottaket på Lierskogen og kommunens gjennomførte møte med UDI.

Møtet ble avholdt 18.11.11 på Rådhuset i Lier. Tilstede på møtet var rådmann Hans-Petter Christensen, ordfører Helene Justad og 3 representanter fra UDI.

UDI hadde for så vidt ikke noe nytt å informere om nå. De er i en situasjon nå hvor de selv avventer en avklaring fra Justisdepartementet om hva som konkret skal planlegges på Lierskogen. Som kjent overtok Statsbygg eiendommen 1. september og vil i praksis være den gjennomførende part på statens hånd.

UDI gir uttrykk for at de legger stor vekt på å ha en åpen dialog med Lier kommune, naboer og lokalsamfunn og at de uansett vil invitere til et åpent informasjonsmøte etter nyttår.  De vil også hele tiden oppdatere sine nettsider med informasjon om sine planer.

UDI informerte om at de er innstilt på at den videre prosessen på Lierskogen skal inn i kommunens ordinære planprosesser. Lier kommunes folkevalgte er også tydelige på at et prosjekt om planer for et eventuelt permanent mottak, må inn i de ordinære planprosesser etter plan-og bygningsloven. Dette er uttrykt klart av tidligere ordfører overfor departementets politiske ledelse, og fastholdes. Kommunens administrasjon arbeider med dette som et grunnleggende krav. Begrunnelsen for en slik holdning er formelt at dette ville gjelde ethvert prosjekt av en slik størrelse og karakter, uavhengig om det skulle realiseres i offentlig eller privat karakter. Den eneste metoden som kan bringe utviklingen i området under en lokaldemokratisk kontroll med medvirkning fra innbyggernes side, er å sikre at det er plan-og bygningslovens bestemmelser som ligger til grunn for behandlingen. Den stiller tilstrekkelige krav til utredning og konsekvensutredninger/-analyser og har en systematikk frem til endelig avgjørelse.

Planprosessene er imidlertid ingen garanti for at Staten ikke overkjører kommunen via innsigelsesinstituttet, men vil i alle fall eksponere slik statsstyring på en måte som ingen andre alternative prosesser kan. Dermed vil det også være langt enklere å bringe problemstillingene inn for de politiske miljøene, blant annet gjennom partienes kanaler.

Områderegulering er ett alternativ som muligens kan påberopes. Den har i seg mye av de samme kravene som kommuneplanprosessen har. Tar vi imidlertid utgangspunkt i at et permanent mottak av det omfanget  Justisdepartementet antyder, er dette så stort og tungt at det uansett bør legges inn i kommunenes planstrategiarbeid, slik at vi oppnår å tydeliggjøre premissene i en planprosess (behovet for planer, utredninger og analyser). Dette vil gi flere nivåer og faser i planprosessene og legge grunnlaget for en forsvarlig vurdering lokalt, regionalt og nasjonalt.

Etter vår oppfatning vil det være så stor avstand mellom eksisterende, tillatte midlertidige bruk og en fremtidig disponering av arealene slik departementet antyder, at det fordrer helt andre analyser av bl. a. områdenes sårbarhet, enn hva tilfellet har vært ved tidligere anledninger.

Slik rådmann og ordfører oppfattet UDI, er det ingen foreløpige planer om en midlertidig oppstart ved asylmottaket på nåværende tidspunkt. Det er bra kapasitet på andre mottak her i landet. Flyktningestrømmen til Norge er for tiden svært begrenset og har vært nedadgående i hele år, til tross for situasjonen i Nord-Afrika. Dette tolkes til å ha sammenheng med at de aktuelle uro-områdene i første rekke har en relasjon til det sørlige Europa, og at det er noe perifert å søke mot nord-områdene som Norge representerer.  Men dette kan endre seg hvis tilstrømningen plutselig skulle øke dramatisk og mottakssituasjonen dermed endrer seg. UDI har imidlertid selv uttrykt at de ikke ønsker en midlertidig drift på leiren, hvis dette ikke skulle bli tvingende nødvendig i løpet av den tiden det vil ta å gjennomføre de lokale planprosessene. Så er vi jo kjent med at det er Justisdepartementet som utarbeider oppdragsbrev og direktiver, og at det er Statsbygg som er utførende instans i egenskap av hjemmelshaver til eiendommen.

Teknisk sett må også leiren settes i stand hvis det skulle bli behov for midlertidig drift, noe som uansett vil ta tid, selv om tillatelsen foreligger etter Fylkesmannens overprøving av kommunen i dette spørsmålet.

Lier kommunes fremgangsmåte, politisk og administrativt, innebærer at veien fram til en beslutning tar tid og fordrer omfattende utredninger. På den annen side vil den bidra til å utkrystallisere statens faktiske behov og effekten av deres tiltak slik at det kan foretas en reell vurdering av dem.

Forrige artikkel:Pass opp for banksvindel!Neste artikkel:Stjal 72 dekk

Flere artikler

© 2017 Sylling Hardcode

Nytt fra Sylling Hardcode nå: cpm.wiki