Nettavisen Liernett ble utgitt av selskapet Liernett DA fra 1. januar 2003 til 31. desember 2012.

Liernetts rikholdige arkiv blir fra 2014 tilgjengeliggjort og driftet av Sylling Hardcode v/ Svend Asbjørn Sylling.

Redaktør:

Daglig leder:

Redaksjon og administrasjon:

longLasting: f1182dc516859165b76496ec1324399f

Grep mulighetene

Irakeren Muataz Abd Ali flyktet fra hjemlandet sammen med sønnen Ali på en dramatisk måte i 2008. Men året etter fikk han den beste bursdagspresangen han noensinne har fått -

Nå ser han lysere på fremtiden sammen med familien. Den 20. juni 2009 ble det familiegjenforening for han og sønnen Ali i Lier. Det var tilfeldig at det ble på hans 46 års bursdag. - Men det var utrolig godt, sier en rørt Muataz og tar et godt tak rundt sin yngste datter Roz.

Muataz var instruktør eller fysisk trener for de irakiske soldatene fra 1986 til 1988 da Irak var i krig med Iran. Det ble trent kondisjon og styrke. - Mange var svært engstelige før de ble sendt til fronten, erindrer Muataz. Mer enn en million soldater ble drept i krigen. Mange forsvant, blant andre, en fetter av han.
Han har også mistet slektninger. En ble drept av en bombe som Al Qaida sannsynligvis stod ansvarlig for, èn ble drept på gata da en amerikansk soldat skjøt han, under mistanke om han tilhørte fienden -

Muataz drev butikk fra 1999 til 2006. Han solgte planter til, blant andre, kurdiske bønder. Men han ga opp etter at butikken ble utsatt for bomber to ganger. Da hadde familien eget hus i Diyala på 300 kvm.

Han mistet venner og slektninger i krigen mot Iran. To onkler ble drept i krigen. En fetter forsvant, sammen med mange andre.

Dramatisk flukt

Hjemme i Irak følte Muataz usikkerhet for egen situasjon og sønnen Ali. - Jeg var redd for kidnapping og utpressing. Derfor planla vi å flykte til Europa. Vi kjøpte flybilletter til Tyrkia. Fra Tyrkia la vi en plan for å bli smuglet til Hellas. Vi gikk om natten og hvilte om dagen. - Vi gikk fra grensen mellom Tyrkia og Hellas til Hellas. Der måtte vi bli smuglet i båt over en over en elv mellom de land. Det tok tre dager, vi gikk om natten, hvilte og gjemte oss om dagen. To menn hjalp oss slik at kunne gjemme oss innunder taket på et tog. Ali fikk plass først i toget, mens jeg fikk plass lenger bak. Det var varmt, men det var bedre da toget begynte å gå. Men så ble det kontroll og jeg ble tatt. Toget gikk videre med Ali. Jeg hadde pengene og han visste ikke at jeg var tatt. Jeg ble sendt tilbake til Tyrkia. Der satt jeg fengslet i 18 dager. Men jeg hadde fått et råd; å si at jeg var palestiner. Det hjalp. I mellomtiden hadde Ali fått ringt hjem til Irak og fått penger fra en venner av en onkel av Salwa, slik at han kunne reise til Norge. Ali og jeg hadde kontakt pr mobil. Via en mellomlanding kom jeg til Norge.
Det kostet Muataz 5000 euro fra Tyrkia til Hellas og 4500 euro fra Hellas til Norge. - På Gardermoen den 1. oktober 2007 innrømmet jeg at jeg var iraker og ønsket å søke om oppholdtillatelse i Norge. Det er fint at du er ærlig, var svaret jeg fikk.

Ali kom til Asker, mottak for personer under 18 år, mens jeg kom til Tanum mottak, senere Torshov mottak i Oslo. Der fikk jeg noe norskundervisning av en frivillig, en eldre dame. Etter tre måneder på mottak fikk vi tildelt Lier som bostedskommune i mars 2008.

Så på bursdagen min 20. juni 2009, ble det familiegjenforening. De var tilfeldig at det ble på hans 46 års bursdag. - Men det var den fineste bursdagspresang jeg noensinne har fått, sier en rørt Muataz og tar et godt tak rundt sin yngste datter Roz.

Arbeidspraksis og jobb i Norge
Han har hatt praksis både ved Hegg skole som assistent i svømmeopplæringa og på SFO der han senere fikk jobb. Han har også hatt praksis ved demensavdelingen på Frogner Sykehjem. Muataz har gjennomført helsefagarbeiderkurs på seks måneder. Han flere ganger vært vikar på svømmekurs ved Hegg med, blant annet, livredning på programmet. Han har også vært med en klasse fra Hegg på leirskole.

Den 16. februar i fjor fikk han i tillegg jobb i BO7 (oppfølging av hjemløse 7 dager i uka) i Drammen, tidligere Natthjemmet. Nå jobber Muataz kun for BO7 i 51 % jobb. Han jobber på dagtid fra klokka åtte til 15 eller kveldsvakter fra 15-22 ved siden av nattevakter. Han ønsker nå full jobb der.
Muataz tar sikte på å ta norsktest på høyere nivå, trinn (Bergenstesten). Han går på Folkeuniversitet hver onsdag.

En ressursperson for BO7

- Muataz er et utrolig godt menneske, sier leder ved BO7, Tonje Evju. - Han har en helt spesiell ro over seg som få andre. Jeg har ennå ikke sett at han har mistet roen, og det til tross for at det har vært svært turbulent til tider. Hans sindige, rolige og reflekterte væremåte, kombinert med at han har et godt humør og er et godt medmenneske gjør at han er svært godt likt. Han er blitt en av grunnpilarene i virksomheten, sier Evju og som legger til følgende: - Det er jo slik at vi har brukere fra, blant andre, arabiske land. Det er ganske herlig å observere når han svitsjer over til arabisk og hvilken effekt det har. For brukerne med fremmedspråklig bakgrunn så er Muataz både et forbilde og en trygghet. Han forstår deres problemstilling, utfordringen og fortvilelse ut fra et kulturelt og religiøst ståsted.

Familien

Kona Salwa Ghdhaib, er lærerutdannet fra hjemlandet og har jobbet cirka 20 år ved en videregående skole i Bagdad. Der underviste hun i både språk og gymnastikk. Hun var også undervisningsinspektør. Nå har hun hatt praksis i velkomstklassen (for flyktningbarn i hele Lier) ved Høvik skole. Hun er i gang med å utdanne seg som barne- og ungdomsarbeider. Hun går på kurs hver kveld ved Folkeuniversitetet.. Hun har nettopp tatt sertifikat. - Da sparer vi mye tid. Jeg bruker bilen om dagen, mens Muataz ofte jobber om kvelden og om natten og kan bruke bilen da, sier Salwa.

Sønnen Ali (21, ikke til stede da bildet ble tatt) har gått på St Hallvard videregående skole. Han er nå elev ved Sonans for å forbedre karakterer for å studere farmasi,  - Han har fått seksere både i matematikk og fysikk,.Han  står nå på venteliste (på 5. plass) for farmasitudiet i Oslo.
Han kom inn på industriell kjemi og bioteknologi ved NTNUI i Trondheim fra høsten 2011, men valgte å satse på farmasi i Oslo. I sommer jobbet han på en restaurant i Drammen.
Rafael (18)  studerer helsefag ved Lier Videregående skole. Hun utdanner seg til hudpleier.
Roz (12) går i 7. kl ved Høvik skole.

Kontakten med familien

Far til Muataz er advokat i Diyala som ligger cirka  60 km fra Bagdad), Muataz har en bror og ei søster i Irak, og en søster i Libya.
Salwas mor lever i Bagdad? Salwa har en bror i Irak, en bror og ei søster i Norge. De er gift og har familier.
De har kontakt med familien i Irak ved hjelp av Internett; epost og Skype Messenger. Eldstedatteren Rafal forteller at hun ikke har noe kontakt med tidligere klassevenninner, men hun snakker med familiemedlemmer, blant andre, mormor som lever. Farfar er fortsatt aktiv advokat i en alder av vel 70 år.

Muataz innrømmer at det oppleves som en slags sorg å flykte fra familie, venner og hjemlandet. Men her i Norge føler han og familien trygghet. Barna lykkes på skolen og trives godt her. Både han, Salwa og barna er ressurssterke mennesker som har klart å tilpasse seg. Yngstejenta Roz forteller begeistret at hun har begynt å spille håndball i Reistad IL. Det gleder mor og far som har vært idrettslærere -

- Både rådgiveren ved Lier voksenopplæring, Alf Jørgensen og leder ved BO7, Tonje Evju, har betydd svært mye for meg, understreker Muataz.

- Alf hjalp meg og Ali mye for å føle oss hjemme med familien her i Norge. Han inviterte oss til å feire nyttårsaften i 2009 med sin familie. Og klokka 24 bad han meg og Ali om å ringe familien fra sin telefon. Vi følte oss som en del av familien hans. Han har hjulpet meg med å spille bordtennis i ei bordtennisgruppe i Lier, forteller han
Om Tonje sier han dette: - Hun har hjulpet meg til å føle meg trygg i jobben min. Noen ganger, når det blir svært turbulent i Bo 7, ringer hun meg med en gang for å hjelpe meg i situasjoner som oppstår. Og jeg føler at hun støtter meg hele tiden.

- Jeg ser på Tonje og Alf som forbilder for meg, er hans attest til de viktigste veilederne inn i det norske samfunnet.

Selv om han håper på en positiv utvikling i hjemlandet, ser han ingen muligheter til å vende tilbake for godt. - I Norge har familien alle muligheter til et godt liv, sier han, - men jeg håper å reise ned til familien på besøk en gang.

NB. Liernett vil presentere flere "nye liunger" utover året.

Vi har tidligere presentert Nan fra Burma: http://www.liernett.no/5242-klar-for-sosionomstudier

Salamon fra Eritrea: http://www.liernett.no/5811-adskilt-i-seks-aar

Her er tre øvrige liernettartikler relatert til Karenfolket i Burma:

http://www.liernett.no/1953-burmesere-i-lier

http://www.liernett.no/1091-feiret-nyttaar

http://www.liernett.no/2003-ikke-glem-burma

Forrige artikkel:Toget er gåttNeste artikkel:
Flere artikler

2024 Sylling Hardcode