Nettavisen Liernett ble utgitt av selskapet Liernett DA fra 1. januar 2003 til 31. desember 2012.

Liernetts rikholdige arkiv blir fra 2014 tilgjengeliggjort og driftet av Sylling Hardcode v/ Svend Asbjørn Sylling.

Redaktør:

Daglig leder:

Redaksjon og administrasjon:

- Vi må stå sammen

Ukens gjesteskribent, Brynhild Heitmann, skriver både om tragedien 22. juli og om jødenes skjebne. I dag er det den internasjonale holocoustdagen.

- Verden er faktisk "ingen dans på roser". Nå har det alt gått seks måneder siden Norge ble rammet av den verste katastrofen vi har hatt i vårt land i fredstid. Vi har igjen blitt minnet om smerten og savnet som alle de etterlatte og mange av de overlevende må leve med i lang tid fremover.

For oss som ikke ble rammet direkte er det så lett å tenke at, nå må vi gå videre og ikke dvele ved sorgen. Vi må se fremover og ha fokus på dagens oppgaver.

Avisene har igjen beskrevet tragedien og nyttårskavalkadene i TV og aviser har vist oss på ny hvor mye smerte som ligger bak rehabilitering og trening for å vinne livet tilbake for alle dem som ble hardt skadet.

Som nasjon må vi alle stå sammen og bære smerten som vi alle er blitt berørt av gjennom ugjerningen som ble gjort disse ettermiddagstimene fredagen i juli 2011. Vi må aldri glemme smerten dette påførte uskyldige unge mennesker og deres familier.
Det er for tidlig, at mennesker frarøves livet før det faktisk er begynt, hører vi ofte sagt i debatten, som også kommer til å øke i styrke og detaljnivå når saken kommer til doms til våren. Rettsoppgjør og plassering av ansvar og skyld er viktige momenter i helingsprosessen for å kunne gå videre. Et helt folk trenger å vite at rettsaken går riktig for seg og at gjerningsmannen får den riktige behandlingen i ettertid.
For oss som har vokst opp i etterkrigstiden er 22. juli den verste hendelsen som har rammet Norge. Men for de eldst i samfunnet vårt har nok mange opplevd hendelser tidligere som er vanskelige å sette ord på i dag fordi mange ikke forstår!

Jødenes skjebne

Den som er historisk interessert har lest om hva som skjedde i vårt eget land under krigen. Det er ikke mulig å sammenligne hendelser. De skal heller ikke sammenlignes, men jeg tror at smerten kan være den samme selv om det er mange år imellom hendelsene.

Jeg har ofte tenkt på hvordan det var å være nabo eller god venn den dagen norsk politi gikk rundt i norske hjem og hentet jøder som alle visste skulle sendes med Donau til Tyskland. Ryktene gikk om at de ble gasset i hel når de kom til Tyskland! Det må ha vært en grusom hendelse. Uskyldige mennesker som ikke hadde gjort noe galt. Barn og unge som brutalt ble trukket ut av husene sine og plassert i transportvogner og lastet om bord i båten som skulle frakte dem til Tyskland.

Jeg har selv ved flere anledninger besøkt tilintetgjørelsesleirene i Tyskland som ligger tett i tett både i Tyskland og i Polen. En gal manns verk å sette noe slikt i system. Brutal myrding over lang tid.

I vår tragedie fra 22. juli følger det en rettsak og ansvar kommer til å bli plassert. Det er et viktig moment i oppgjøret etter terror i et moderne samfunn.

Jeg har i den senere tid hørt at stemmer i vårt samfunn har antydet at det ikke har vært gjort noe verbalt oppgjør fra norsk side, når det gjelder norske politifolks handlinger under krigen, overfor den jødiske norske befolkningen. Noen har også faktisk antydet at statsministeren burde bedt om unnskyldning overfor det Mosaiske trossamfunn i Norge. Om dette kommer til å skje - må vi bare vente på! Oppgjør og ansvarstagen er viktige frihetspilarer i tilgivelsesprosessen mennesket trenger for å kunne reise seg igjen.

Jeg ble faktisk rørt og glad i dag da jeg kunne lese i en avis at 100 representanter fra mange tyske kirkesamfunn, organisasjoner og privatpersoner deltok i en minnemarkering ved Minneveggen i Yad Vashem i Jerusalem. Disse deltok i markeringen for å vise sin avsky med nazistenes grufulle gjerninger overfor jødene og gi sin støtte til det jødiske folk i dag. 35 tyske ledere la ned 35 kranser ved Minneveggen.

En fantastisk symbolhandling til et folk som har lidd mye. Besøket og handlingen var en markering av 70 årsdagen for Wannsee-konferansen 20.januar 1942 i Berlin, der de tyske lederne vedtok «den endelige løsningen» for jødene. Minnehallen er reist over de 6 millioner jødene som ble drept i nazistenes utrydding under den andre verdenskrig. - 766 norske jøder mistet livet, mens 9 overlevde. I dag fredag 27. januar er det den internasjonale holocoustdagen. Det er bestemt av FN for å minnes tragedien. (Det var på denne datoen i 1945 at sovjetiske styrker befridde de overlevende fangene i Auschwitz i tyskokkupert Polen og , red anm).
La oss ta inn over oss tragediene og minnes de falne.

Brynhild Heitmann 

Forrige artikkel:Max minus publikumNeste artikkel:Sovnet på Servicetorget

Flere artikler

© 2017 Sylling Hardcode

Nytt fra Sylling Hardcode nå: cpm.wiki