Våridyll

Skyfri himmel lokker deg ut i skog og mark, men blant fjorårets løv og vårblomster venter ikke bare mose og spirende gress; et halvårs forbruk av sprøytespisser ligger også i vårsola. Ukens gjesteskribent er Elin Fauske.

«Det einaste ho ønska seg va ein solskinnsdag. Skyfri himmel.» Bjørn Eidsvågs musikk kom sivende ut av høyttaleren der vi presset Fiestan opp Lierbakkene på vei til en kulturrunde i hovedstaden. Våren var her for fullt, og mellom brunt gress og veigrus stakk glade hestehoven fram. Skyfrihimmel og mange varmegrader lovte godt, og i baksetet stod årets første piknik: baguetter, skinke og franske oster i en velbrukt kurv. Barna satt der forventningsfulle i baksetet blant fotball, frisbee, piknikteppe, og norske drivhusjordbærne som luktet så alt for godt. Før vi passerte Lysaker var jordbærene borte.

Inne i Oslo møtte vi mer trafikk en vi var vant til mellom epletrærne i Lierdalen. Parkeringsplassene var opptatte, parkeringshusene fulle, og ungene ble mer og mer sultne. Med en liten bil fikk vi klemt den mellom en konteiner med byggeavfall og en lastebil. Det skulle bli piknik før besøk på Akershus Festning, og med tung kurv gikk vi gatelangs i vårsolen. I parken foran fasjonable Engebret Cafe foldet vi ut teppet.

Det stakk litt i hva jeg trodde var stive gresstrå, og vi dekket på teppet med fargerike tallerkener. Kyllingen var akkurat blitt partert idet eldstemann sier det stikker i foten. Snøen som nylig hadde smeltet avdekket fjorårets tørre gresstubber, årgammelt løv og et halvt års forbruk av sprøytespisser blant Oslos narkomane. Sprøytespissene lå der presset mellom gress og piknikteppet og slikket sol i all sin uvisse dødelighet.

Etter en rask oppsamling av eiendeler var vi på Legevakta hvor vi begynte testing for HIV-smitte. Helsepersonalet fortalte at de hvert år fikk rundt 100 henvendelser fra folk som hadde stukket seg på sprøytespisser som narkomane hadde slengt fra seg.
Norsk rusomsorgsdebatt er omfattende og velfylt til randen med gode intensjoner, og gratis utdelingen av sprøyter skal beskytte narkomane mot å smitte hverandre. Men på bekostning av hvem? Sprøytebussen i Oslo deler alene ut mellom 5000 og 7000 sprøyter daglig. Det tilsvarer rundt to millioner sprøytespisser hvert år.

Riktignok samles noen av sprøytespissene inn gjennom en panteordning, og prosjektleder Pål Henriksen i Frelsesarmeen i Oslo forteller at arbeidslystne rusmisbrukere jobber for dagslønn og plukker 120-130 sprøytespisser hver dag i sommermånedene. Hvor resten havner, vet vi ikke, men et lite knippe lå under piknikteppet vårt.

Denne ordningen gir HIV-beskyttelse for en samfunnsgruppe på bekostning av økt smittefare for alle andre. En litteraturoppsummering, nylig publisert i tidsskriftet Global Drug Policy and Practice, konkluderer med at det ikke er vitenskapelig grunnlag for å hevde at gratis utdeling av sprøyter forebygger overføring av HIV-smitte blant stoffmisbrukere. Allikevel beskrives sprøytespiss - og sprøytebytteprogrammer som en dominerende komponent i smittevernarbeidet blant narkotikabrukere i Norge og 16 medlemsstater i EU.

Leder for feltpleien ved Rusmiddeletaten i Oslo, Liv Heidi Bjerkmo forteller at «de narkomane får tak i sprøyter uansett, men om de må kjøpe sprøytene på apoteket deler de sprøytene oftere, og det vil øke risikoen for spredning av HIV og hepatitt».

- Kirkens Bymisjon i Kongsberg har på ett år delt ut 6420 sprøyter forteller Jon Ivar Windstad. De har i et par års tid hatt en panteordning hvor nye brukere får utdelt sprøyter, deretter må de levere 30 brukte for å få 30 nye. Allikevel er det mange sprøytespisser der ute og Kirkens Bymisjon har en gruppe som plukker opp sprøyter i Kongsberg. Drammen har tilsvarende ordninger, men disse er underlagt kommunen. Jeg ringer Lier kommune for opplysninger om utdeling og innsamling av sprøytespisser. Trass i gjentatte henvendelser har jeg ikke fått noen i tale.

Sannsynligheten for at barna og jeg var smittet var minimal, men usikkerheten var noe vi måtte leve med. I ett helt år ble jeg jevnlig HIV-testet av fastlegen. Det kjentes litt uvirkelig å møte barna på legekontoret i lunsjpausen for så å hviske i luka: «Vi skal bare ta en HIV-test. Igjen».

Millioner av sprøytespisser deles ut gratis hvert år, men bare en liten andel samles inn igjen. Resten ligger der ute, blant løv, vårblomster og spirende gress. De ligger der i vårsola til fare for piknikelskende familier og vinterbleke barneføtter.