Nettavisen Liernett ble utgitt av selskapet Liernett DA fra 1. januar 2003 til 31. desember 2012.

Liernetts rikholdige arkiv blir fra 2014 tilgjengeliggjort og driftet av Sylling Hardcode v/ Svend Asbjørn Sylling.

Redaktør:

Daglig leder:

Redaksjon og administrasjon:

Skolen og Bygdetunet

Om å lære av andre, eller slippe å finne opp kruttet på nytt

Det var bakgrunnen for turen gruppa som arbeider med å få Bygdtunet inn på pensum i Lierskolen, gjorde til Hedemark for en tid siden.
Gruppa besøkte Maihaugen, Norsk utvandrermuseum og Domkirkeodden på Hamar. Hensikten med turen var å finne ut om det var noe på de nevnte stedene som var verdt å putte i Den kulturelle skolesekken og ta med tilbake til Lier. Utvandremuseet var interessant nok. Der var mye stuet bort i skuffer og skap og, det i en sur institusjonslukt. Det var ikke noe å hente i forhold til det mandatet vi hadde for turen.
Maihaugen er i Norge langt på vei ”alle museers mor” og er i en klasse for seg. Der har de fått det til – også når det gjelder å knytte en god og varig forbindelse til skolen.
Jeg merket meg tre håndfaste saker som jeg la i sekken.
1) Museet har en abonnementsordning med skolene i kommunen. Skolene betaler litt pr elev for at elevene fritt skal kunne nyttiggjøre seg tjenesten museet har å tilby. Slike abonnementsordninger er heller ikke ukjente for Lierskolen. De fleste skolene har en slik ordning med Fylkesbiblioteket når det gjelder utlån av f. eks klassesett og spesielle bøker.
Slik får Stiftelsen Maihaugen penger til å drive skoleretta virksomhet, og skolene får et eierforhold til stedet.
2) Maihaugen bruker også skoleelever til dugnadsarbeid i forskjellige former. Dessuten har museet øremerket obligatoriske opplegg tilpasset ett klassetrinn på barneskolen og ett på ungdomstrinnet.
3) Når det gjelder spesielle opplegg og arrangementer med støtte fra Den kulturelle skolesekken, kunne slike også legges til Bygdetunet, slik det ble gjort på Maihaugen.
Det burde ikke være vanskelig å finne argumenter som får rektorene til å gå for slike ordninger.

På Domkirkeodden merket jeg meg diskret plasserte plater som fortalte at pengesterke sponsorer hadde vært sterkt inne når det gjaldt finansieringen av stedet.

Det jeg savnet var mer informasjon om hvordan de forskjellige aktørene opptrådte i forhold til hverandre.
I vårt tilfelle har vi minst tre aktører: Bygdetundet med Historielaget, Lier kommune som 50% andelshaver i Bygdetunet, Kulturkontoret (også kommunen) og skolen. Arbeidet framover vil være avhengig at rollefordelingen mellom de forskjellige aktørene. Det er viktig at ingen blir overkjørt, og at det blir gitt informasjon til alle om arbeidet og mulighet for delaktighet i beslutningsprosessene. Hva må gjøres, hvordan, og hvem er best på hva?

 Historielaget med mange flittige dugnadsarbeidere, må få erfare at den verdiskapningen de gjør blir anerkjent og ivaretatt. Når det gjelder formidling og tilrettelegging av opplegg, må skolene stå sentralt. Der fins det god og mye kompetanse. Det gjelder bare å få kanalisert en del av den i riktig retning, og sørge for at det ikke settes i gang aktiviteter som ikke fører til noe. Skolen er gjennom bæresøylene i Kunnskapsplakaten forpliktet til å undervise i lokalhistorie. Derfor trengs ingen videre begrunnelse for å drive med slikt arbeid.

Kulturkontoret må bli noe mer enn et frittgående administrasjonsråd uten klare politisk føringer. For å få det til, trenger vi kulturpolitikere som er tydelige slik at resultatet av arbeidet deres ikke fører til et splitt og hersk regime der alle kjemper om alt og resultatet blir ingenting. Jeg har tidligere etterlyst en tydelig kulturpolitikk i Lier. Kulturkontoret bør være koordinatoren som får de forskjellige aktørene til å dra sammen og også være en veiviser til hvilke muligheter som fins i byråkratiets irrganger. Dessuten bør Kulturkontoret stå for nødvendig og viktig PR. På hver skole fins i dag en kulturkontakt. Da Liernett spurte et par lærer ved bygdas største skole om hvem som var kulturkontakt ved deres skole, var svaret: - Vet ikke. Det var derfor unødvendig å spørre om de hadde hørt noe om møtet kulturkontaktene hadde med Kulturkontoret i mai der det bl.a. ble snakket om bruken av Bygdetunet neste år.
Vi har ikke kunnet finne noe om denne saken i kommunens egen nettavis. Kanskje fordi den er vanskelig å finne fram i? Her i Liernett har vi prøvd å få i gang en debatt, og våre sider er vidåpne for debattinnlegg og informasjon. På den måten håper vi også å få med den viktigste aktøren - nåværende og framtidige brukere av Bygdetunet. Tjuesjuende juni skal representanter for Kulturkontoret informere rektorene om hvilke planer som foreligger. Det skal bli interessant å høre hvor mange av dem som har brukt tid på å snakke med lærerne sine om bruken av Bygdetunet og ikke minst hvilke tanker de selv har gjort seg om saken. 

Forrige artikkel:Lier til topps i Liungen cup 2006Neste artikkel:Juletre i juni

Flere artikler

© 2017 Sylling Hardcode

Nytt fra Sylling Hardcode nå: cpm.wiki