Siste Huskonsert med Kari

Det ligger i navnet. Kari Øvensen er klaverpedagog og har i mange år arbeidet som lærer ved Kulturskolen i Lier. Nå takker hun for seg

Navnet er merkevaren, og i store deler av Lier er Øvensen blitt selve varemerket på en pianolærer. Helt siden slutten av 70 tallet har hun arbeidet i Lier. Først ved Den kommunale musikkskolen, senere ble det Kulturskolen.

Kari har stort sett befunnet seg på veien, flakkende fra skole til skole der barn og unge har ventet på at hun skal komme og låse opp pianorommet, enten det har vært et tilfluktsrom eller noe i nærheten av et bøttekott. Hun kjenner Lierskolen bedre enn de fleste, og har senset atmosfæren på de forskjellige lærerværelsene fra Sylling til Gullaug. Hun har lært seg at det som omgangsskolelærer vel ikke lønner seg å trampe i klaveret, men heller legge foten på demperpedalen i møte med de ”virkelige” lærerne. Men Kari synes hun stort sett har fått en hjertelig mottakelse hvor hun har kommet. Og lærerne  har i stigende grad satt pris på jobben hun gjør. Dessuten fins det blant dem noen som har hatt stor glede av å stikke innom Kari i matpausen. Da har hun sittet pianokrakken på langs med termos og matpakke og dratt i gang noen verbale øvelser uten kryss og b.

Som pianolærer har Kari det i fingrene, men kanskje er det glimtet i øyet og en forunderlig evne til å møte små og store der de er som har gjort henne til pedagog. En sak er å lære det tekniske, få med seg fingrene bokstavelig talt, noe annet er det å formidle følelser og gi musikken et språk som kommuniserer med publikum. Opptil 48 elever i uka har Kari hatt på det beste. For Kari har elsket jobben sin - dess flere elever dess bedre. Og hver av dem har nærmet seg musikken på sin individuelle på måte. Det gjaldt for Kari å finne den enkeltes egenart. Når det var gjort, ble det lettere å motivere og få elevene til å stå på.

Kar i har vokst opp på Østkanten  i Oslo, omgitt av korpsdirigenter, pianister og sangere. I familien var musikken sjelens språk som ga storhet og perspektiv i tilværelsen. Likevel skaffet hun seg snill mann og tre barn før hun tok fatt på den formelle musikkutdannelsen. Siste sats ble Konservatoriet med sang som bifag. Sangen har vi hørt lite av, men at hun har en fantastisk stemmeprakt, har mange fått erfare. For når Kari har blitt servert en historie med snert i, da kommer gjerne en høyst hørbar reaksjon direkte fra hjertet. Den lydsterke og til tider buldrende latteren, spenner fra mezzosopran til førstebass - og øynene triller med. - Det er så mye å glede seg over, og jeg er takknemlig for å ha hatt min store ilidenskap til yrke, sier Kari. Om hun da mener musikken , eller det å arbeide med barn og unge , er litt usikkert. Men for Kari har det vært to sider av samme sak.
Like før sommerferien holdt hun sin siste huskonsert i Sylling. For henne var det en vemodig affære. Men det er ikke mulig å pensjonere seg fra musikken, heller ikke fra andre mennesker for å si det sånn. Det ble en fin avskjedskonsert for en avholdt pedagog. Stine Merete Moen har gjennom mange år delt klaviaturet med Kari. Hun sa noen gode og varmende ord til læreren sin, og noe om det fine forholdet som oppstår mellom lærer og elev når alt funker, som vi sier i dag.