Lierbyens ukjente perle

Elvestien langs Lierelva fra Andershaugen til Bergflødtveien.

Ros skal kommunen ha for denne fine turstien med bord og benker i stein, rekkverk, fiskeplasser, brygge og turplass for grilling. Her oppleves Lierelva både i stille og i små stryk. Det høres den beroligende låten av rennende vann, fuglesang og er en heldig kan det ses glimt av laks opp elva.

(Parkeringsplassen ved Andershaugen, mot elva, bak kommunehuset, har tre timers parkering.)

Bli med på en tur!

Vi går ned den svingete stien fra parkeringsplassen og ned til elva. Til høyre langs elva står det rødmerkede stikker, for tanken var vel å la elvestien gå ned til brua ved Hegsbroveien eller helt ned til Hegg skole. Fuglesangen slår i mot oss, så fort vi kommer inn i løvskogen og det lukter godt av jord, planter og trær.

Trær og gress er fortsatt vårlig grønt der vi følger stien mot steinhvelvbru som ble åpnet i 1915, og vi kan høre noe motordur fra bilene, som nå kjører på den tidligere jernbanebrua.
Her var det også tidligere ei jernbanebru, som i 1872 ble bygget av platejern på trestolper, med et spenn på 11 meter. I 1915 passerte toget til Kristiania, denne gamle brua for siste gang.

Stien går under steinhvelvbrua. Og når vi ser opp og til side er det bare å beundre den tidens ingeniører som i 1915 bygget dette mesterverket av ei bru. Kommunen har også gjort en kjempejobb med å bygge opp og sikre stien. Samtidig som det fine rekkverket setter et flott preg på det hele.

Neste stopp er ved handicapplassen, som er bygget ut mot elva på nedsiden av Lier Drift-Bilbo og vi holder oss i rekkverket, strekker oss over, og ser etter sjøørret og laks.
Og der i stryket, ser vi en mørk, stor skygge bevege seg motstrøms opp elva.
Kanskje skulle vi tatt med fiskestang og kjøpt fiskekort og meit på Statoil.
Lierelva er Norges beste sjø-ørret elv, sør for polarsirkelen.
I elva finnes også bl. annet ål, gjedde, abbor, mort, stam, brasme, suter og vederbuk.

Vi legger Bilbo bak oss og det kommer til syne en liten flat «dalbunn» med grønne sletter på begge sider og med ei stille og rolig Lierelv flytende i midten. I bakgrunnen synes gården Renskog.
Like før Elvestien tar slutt er det laget ei brygge, hvor det kan fiskes fra, eller som kan brukes som et utgangspunkt for kanoer eller kajakker, for de som vil padle ned til Gilhusodden.

Vi er ved enden av Elvestien og ser i skjæringa opp mot Vestsideveien, konturene av den gamle Syllingveien. Her burde det være mulig å bygge en gang og sykkelvei som kobles både til Elvestien og til Baneveien og Egge. Den gamle bilbrua over Villingbekken er fortsatt intakt og veien opp mot gården Renskog synes i bakken. Det må ha vært trangt for de grønne og gule bussene til Lierruten å komme over denne smale brua, etterfulgt av en skarp sving opp mot Renskog

På skrå bak brua, ut mot Vestsideveien, lå også huset til Halfdan og Magrethe Larsen.
Halfdan var allerede døvblind da han bygget huset i 1949. Han fortalte selv i et intervju i 1957, at noe hjelp fikk han, men det meste gjorde han selv. Han hadde møbeltapetsererverksted i kjelleren og var en spesialist i å lage gyngestoler. Han kunne jo blindeskrift, men forsto også godt når det ble skrevet i håndflaten hans. Han fortalte: « Den største gleden han hadde var om våren og kjenne på alle knoppene av blomster og trær og merke hvor fort de vokste fra dag til dag. Da føler jeg meg virkelig lykkelig.»
Halfdan var formann i døvblinde forbundet fra 1958 til 1965 og fikk også kongens fortjenestemedalje i gull. Halvdan var en av initiativtakerne til Eikli på Konnerud.
Han døde i 1979.
Nå er huset som ble vanskjøttet i mange år, revet og det er bare en åpen plass igjen.

Før rivning i 2009

Huset til Halvdan var velstelt og gul malt, med hvite vinduer. Her var det også et rødt uthus.
Plenen var kortklippet og hagen med blomster og bær var alltid velstelt.

Takk til kommunen, for en fin tur langs Elvestien.

Men, vi gir oss vel ikke her? Vi fortsetter gjerne turen langs noe av den gamle skyss veien tilbake til Lierbyen, på veien hvor det en gang var hest og kjerre som dominerte.
Femti meter opp i Bergflødtveien, går Thorvald bakken opp til venstre. Da er vi på skyss veien og følger denne via Østenga og Østre Eikenga til Lierbyen. Der Østre Eikenga slutter lå plassen Eikenga med bondegård og en herskapelig bolig, bygget i 1870 og som fra 1904 til 1917 var lensmannsgård. Plassen Eikenga ble delt i 1874 og mens bondegården til Ola Jahren er revet, står fortsatt boligen her.

Der Østre Eikenga begynner holdt Lier Skydsstation- Solvang til.
Skysstasjonen var i drift fra 1875 til 1910.
Huset med det karakteriske brutte hjørnet, er godt vedlikeholdt og står fortsatt på samme sted.

Vi fortsetter videre til kommunehuset Haugestad fra 1907.
Tar en tur bort til statuen av oberst Heg som ble avduket i 1925.
Oberst Hans Chr. Heg var eldste sønn av de som drev Heg gjestgiveri og han utvandret til Amerika som 10 åring i 1840. Han ble skutt og døde i 1863 i slaget om Chickamauga, under den amerikanske borgerkrigen. Heg gjestgiveri ble revet og satt opp igjen på Lier bygdetun.
Gjestgiveriet lå på Heggtoppen, omtrent der hvor Rimi i dag holder til.

Vi setter oss på benken utenfor Haugestad og ser over til gamle Lier stasjon som ble etablert i 1872 og ser også deler av Lierbyen. At det i Lier ble et tettsted og kommunesenter her, skyldes etableringen av Lier stasjon. (Navnet Lierbyen ble ikke brukt før rundt 1920)
Fra 1904 omfattet stasjonen også Lierbanen fra Lier til Sylling.
Lierbanen ble nedlagt i 1932 og Lier stasjon ble nedlagt i 1973.
Toget som nå står på skinnene mangler både lok.fører og passasjerer.

Inne i stasjonen er det maleriutstilling, og den åpne døra innbyr til å gå inn.
Synd at de andre bygningene står tomme.
Kanskje det der ute finnes noen kreative sjeler, som finner ut hva de kan brukes til.

Da er vår tur over.
Kan en av Lierbyens seks spisesteder friste?
Der er det et stort utvalg fra kebab, cheeseburger, pizza, bagetter, middag, til is og kaker og flere kaffevarianter.

Takk for selskapet.
Svein H Trogstad