Nettavisen Liernett ble utgitt av selskapet Liernett DA fra 1. januar 2003 til 31. desember 2012.

Liernetts rikholdige arkiv blir fra 2014 tilgjengeliggjort og driftet av Sylling Hardcode v/ Svend Asbjørn Sylling.

Redaktør:

Daglig leder:

Redaksjon og administrasjon:

Magnolia i solid harmoni

Den årvisse jazzkonserten i Sylling kirke ble igjen en suksess. Magnolia Jazzband og vokaltrioen Solid Harmony blåste liv i ihuga jazzhjerter mandag kveld.

Allerede en time før de første tonene svingte, strømmet det folk til – flest liunger og spesielt syllingdøler – men drammensere, askerbøringer og bæringer ble også observert. Ute var augustværet vått – inne i kirken lokket store stemmer og glade instrumenter frem sol og varme – spontan applaus satt løst – og unge og eldre duvet til rytmer fra gospel og ekte New Orleans Revival Jazz. De ca 220 fremmøtte dette året fikk mer enn de kom for!

Velklingende tradisjon

I over 20 år har Magnolia Jazzband funnet veien til Sylling. En kveld i august – hvert år – fylles kirkebenkene opp med forventningsfullt publikum. Jazzen som ble formidlet mandag kveld har sitt utspring fra tradisjonell jazzmusikk og Rythm’n Blues. Magnolia er et av få band som spiller denne stilarten – og de gjør det så inderlig, så lekent – så rått og nakent.

Georg Reiss på klarinett og saksofon briljerte. Til tider var gåsehuden aktivt i giv akt. Vi kjente igjen flere melodier – bl.a. ”Danny Boy” – og Reiss forklarte at mange låter gjennom tidene har fått nye, religiøse tekster for å passe til gospelsjangeren.

Når vokalistene tro til side sang klarinetten videre, sårt og forsiktig. Den pakket oss inn i bomull og grep oss med ynde.

Jazzens nasjonalsang “You know what it means to miss New Orleans,” vevde sammen alle jazzens elementer. Klarinetten igjen – myk som fløyel. Trompeten til Anders Bjørnstad tryllet et tonefølge ut av messingkonstruksjonen – og den ramlet inn i øret med velbehag. Så overtok Børre Frydenlund. Banjoen hans inviterte til en rusletur gjennom deler av denne balladen – og publikum elsket det – at noen strenger kan være så melodiøse, var nesten i overkant vakkert på en mandagskveld. Og kontrabassen skalv i vellyd – Sebastian Haugen-Markussen trakterte trekassen sin med magiske fingre. Særlig da ”New Orleans is great” ble fremført, levde strengene hans livet helt ut og han bidro sterkt til å gjøre oss kjent i byens gater.

I bakgrunnen pisket trommeslageren. Torstein Ellingsen rulet og satte ny trommestandard. Gjennom flere numre drev han publikum til randen av lykke – tilbake igjen til intim lytting for så å sjonglere med følelseslivet vårt. Noen ganger trodde vi han var ferdig – han hang bakpå – for så å komme virvlende igjen og igjen og igjen. Ren og skjær poesi!

Solid harmoni

Magnolia harmonerte alene – men du verden som de samklang med Solid Harmony. Trioen med Topsy Chapman i spissen oste av glede, kjærlighet og stemmeprakt som rørte dypt. Publikum favnet dem - og da Topsys selvkomponerte ”New Orleans is great” smøg seg nedover kirkegulvet og inn over benkeradene – vandret vi med! Med lekende rytmer og et stemmeregister som New Orleans selv, luktet vi jazz hele gjengen.

Ydmykt, med innlevelse finner Håkon Gjesvik alltid de riktige tangentene på pianoet sitt. Han driver oss over kanten av tilfredshet med skiftende takter, dundring, fløyel – som bare han kan. Og dypt bukker han hver gang klappsalvene kvitterer hans dominans. Og publikum gynget med – every day låt det litt tafatt fra oss – Topsy mente det nok mer.

Gunnar Gotaas er sjefen sjøl. Han startet Magnolia Jazzband for nøyaktig 40 år siden. Med sin trombone skapte han magi. Da de spilte ”So soft your goodby” knøt det seg i både mage- og halsregioner. Balladen påkalte våre smil, gyngende skuldre og små sukk og mange kjærlige blikk. Såre toner – melankoli – blå minutter – wow – for en formidlingsevne.

Et henrykt publikum vugget seg gjennom gospels og New Orleans-jazz – og for ikke å glemme vaffel og kaffeservering utenfor kirken. Det var Sylling Menighetsråd som besørget aftenens fysiske føde.

Og som den sannsynligvis eldste publikummeren entusiastisk bedyret: ”Jeg er 96 altså og har kjørt hit selv – for dette blir man rett og slett lykkelig av. Det er kjærlighet skjønner du – det er ånd i denne musikken. Lett på foten, dog mellom to skistaver gikk hun ut i mandagskvelden med litt mer halleluja, eller noe sånt, i hjertet enn da hun kom.

Forrige artikkel:Pappas datter - bloggeren fra SyllingNeste artikkel:Nye Lier stasjon tar form

Flere artikler

© 2017 Sylling Hardcode

Nytt fra Sylling Hardcode nå: cpm.wiki