Nettavisen Liernett ble utgitt av selskapet Liernett DA fra 1. januar 2003 til 31. desember 2012.

Liernetts rikholdige arkiv blir fra 2014 tilgjengeliggjort og driftet av Sylling Hardcode v/ Svend Asbjørn Sylling.

Redaktør:

Daglig leder:

Redaksjon og administrasjon:

- Sikrer bevaring av nettavisen

Nasjonalbiblioteket tar vare på Liernett som kildemateriale for fremtidig forskning og dokumentasjon.

Pliktavlevering er en plikt til å avlevere allment tilgjengelig materiale som man har produsert, til institusjoner som Nasjonalbiblioteket. Formålet med pliktavlevering er å ta vare på allment tilgjengelige dokumenter - uavhengig av hvilken form de er utgitt i - slik at disse dokumentene kan bli bevart og brukes som kildemateriale for forskning og dokumentasjon i nåtid og framtid.

Nasjonalbiblioteket tar også vare på et utvalg av digitale dokumenter på nett, og har valgt ut nettavisen Liernett for innhøsting.

Sensur som motiv

Allerede i 1537 innførte kong Frans 1. i Frankrike sin egen pliktavleveringslov. Alle boktrykkere skulle uten vederlag levere ett eksemplar av hver bok de trykket til kongens bibliotek. Biblioteket skulle være et monument over regjeringstida til kongen, dessuten ville også bøkene finnes om de forsvant fra markedet. Men selvsagt var også sensur et motiv bak ordningen.

I Danmark kom den første loven om pliktavlevering i 1697, og fra 1781 gjaldt loven også norske trykkerier, som måtte avlevere til København. Fra 1815, året etter unionsoppløsningen med Danmark, ble norske boktrykkere pålagt å levere tre eksemplarer av hvert trykk: et eksemplar til den norske legasjon i Stockholm, et eksemplar til Universitetsbiblioteket og et eksemplar til politidepartementet i Christiania. Her ser vi sensurmotivet bak avleveringen.

Fra Johan Gutenberg til World Wide Web

I 1989 kom en ny lov for pliktavlevering og Nasjonalbiblioteket ble opprettet. Allerede fra midten av 90-tallet har Nasjonalbiblioteket tatt vare på norske dokumenter publisert på nett. I begynnelsen ble det gjort mindre innhøstinger av utvalgte nettsteder, for eksempel i forbindelse med kronprinsbryllupet og norske valg.

Mye har skjedd siden Johan Gutenberg fant opp trykkekunsten på 1400-tallet. I 2011 arkiverte Nasjonalbiblioteket 10 039 bøker og 11 011 tidsskrift. Men samme år ble også 49 millioner norske nettdokumenter arkivert.

Nasjonalbiblioteket deltar i Internet Preservation consortium (IIPC) som er et internasjonalt samarbeidsforum for bevaring av nettdokumenter. Biblioteket bruker blant annet den tekniske løsningen Heritrix, den samme løsningen som benyttes av Internet Archive.

Physisk Oeconomisk Beskrivelse

Jens Essendrop ga ut den første bygdebeskrivelse i Norge på 1700-tallet, da han tok for seg bygda Lier. "Physisk Oeconomisk Beskrivelse over Lier Præstegield i Aggershuus Stift i Norge" kom ut i 1761. Denne beskrivelsen av datidens Lier forteller oss mye nå, over 250 år senere.

Kanskje vil Liernetts arkiv, som per i dag inneholder 6129 artikler, en gang om 250 år fortelle våre etterkommere hvordan livet i Lier var like etter årtusenskiftet?

Her kan du se hvordan den første utgaven av Liernett så ut for snart 10 år siden:
Liernett - fra 1.0 til 4.0

Se de forskjellige utgavene av Lier kommunes nettsider, fra 1999 til 2008:
Kommunal ansiktsløftning

Forrige artikkel:Revansjerte vårens oppgjørNeste artikkel:- Var fårete i blikket

Flere artikler

© 2017 Sylling Hardcode

Nytt fra Sylling Hardcode nå: cpm.wiki