Nettavisen Liernett ble utgitt av selskapet Liernett DA fra 1. januar 2003 til 31. desember 2012.

Liernetts rikholdige arkiv blir fra 2014 tilgjengeliggjort og driftet av Sylling Hardcode v/ Svend Asbjørn Sylling.

Redaktør:

Daglig leder:

Redaksjon og administrasjon:

Sensasjonelt funn på Lier Bygdetun

At Lier Bygdetun ble det første stedet i Lier hvor det ble avdekket helleristninger, er nesten for utrolig.

En strålende fornøyd Aasmund Lyhus innkalte til pressekonferanse på flekken da to arkeologer hadde bekreftet det som var kommet frem i dagens lys under graving på tunet: Flere skålgroper, som er et uomtvistelig bevis på at liungenes forfedre i en fjern fortid "satte spor etter seg" i fjellet.

Sammen med arkeolog Håvard Hoftun (midt på bildet over) viste Lyhus i formiddag vei over regnvåte jorder frem til det hittil eldste bevis på bosetting i Lier, et antall skålgroper som sannsynligvis er noen tusen år gamle.

Så må det sies at det slett ikke er snakk om tegninger som viser fisk, elg eller annet som enkelte helleristninger viser. Men arkeolog Håvard Hoftun var ikke et øyeblikk i tvil om at funnet av skålgropene er både sjeldent og verneverdig. Ja, så verneverdig at loven fastslår automatisk vern av slike funn straks de er oppdaget.

Ved første øyekast virker de små gropene tilfeldig plassert og kanskje ikke skapt av mennesker, men snart oppdager man at plasseringen er langt fra tilfeldig.

Det var under graving på bygdetunet de gamle gropene kom til syne. Aasmund Lyhus ante hva det var, og tilkalte ekspertisen. Plassen var tiltenkt en gammel kjone, men nå må Lyhus finne plass til bygdetunets foreløpig siste tilvekst et annet sted.

Hittil er de fleste severdighetene på bygdetunet blitt brakt dit fra andre steder i Lier. Når en ny, eller rettere sagt flere tusen år gammel severdighet blir avdekket på tunet, er det intet mindre enn en sensasjon.

Wikipedia om Skålgroper:
Skålgroper er en type bergkunst, som består av skålformede fordypninger hugget ut i stein.

Fordypningene har vanligvis en diameter på omkring ca. 4-5 cm og dybde på ca. 0,5–1 cm, enkelte ganger kan de være enda større. Skålgropene er som regel hugget inn på bergflater eller på løse steiner. Som regel kan skålgroper bare identifiseres dersom det er flere av dem på samme felt, eller dersom den eller de opptrer sammen med annen bergkunst.

Noen av skålgropene på Lier Bygdetun

I Norge er skålgropene som regel knyttet til helleristninger av den sørskandinaviske typen (jordbruksristninger). De forekommer imidlertid ofte også på steiner og svaberg uten selskap av andre figurer, og kan derfor være såvel eldre som yngre enn helleristningene.

De nordnorske skålgropsteinene er helt udatert og kan kanskje stamme fra en senere tid enn den øvrige bergkunsten.

Skålgropenes funksjon er ukjent, men kan sannsynligvis knyttes til ofringer eller andre ritualer. De dateres helst til bronsealderen, men de eldste kan være så gamle som slutten av yngre steinalder, og det er også ting som tyder på at de kan ha blitt hugget et stykke opp i eldre jernalder.

Når skålgroper opptrer på fast fjell slik som svaberg, og helst i samme miljø som helleristninger kalles de skålgropfelt eller gropeberg. Store, naturlige steinblokker med skålgroper innhugd i overflaten, derimot kalles skålgropsteiner.

Forrige artikkel:Kjørte ned hekk og gjerdeNeste artikkel:Lier sett fra luften

Flere artikler

© 2017 Sylling Hardcode

Nytt fra Sylling Hardcode nå: cpm.wiki