Et gjestfritt sultanat

Les Ulla Nævestads ferieopplevelse i Oman, kystlandet sørøst på den arabiske halvøy, som kombinerer gamle tradisjoner med moderne teknologi.

Spennende reisemål
Lørdag 25 februar 2006 dro min datter Siri Kitt og jeg på vinterferie til et spennende, og for oss nytt reisemål: Muscat, hovedstaden i Oman. Vi hadde bestilt flybilletter på nettet med Lufthansa, kr. 5000 pr. person tur retur. Slett ikke verst pris! Ferden gikk Oslo-Frankfurt-Dubai-Muskat med ventetid og flybytte i Frankfurt. Ved ankomst flyplassen i Muscat på natten måtte vi stå i en temmelig lang kø for å få kjøpt visum. Vi hadde valgt å ikke ordne med dette hjemmefra siden Omans ambassade som server Norge ligger i Berlin, og vi hadde dårlig tid til å sende passene våre dit. Jeg tror heller ikke det ville ha spilt noen rolle, for vi registrerte at passasjerer som hadde skaffet visum på forhånd befant seg i en nesten like lang kø som vår.

Velordnet, vakker by
Selv om det var natt og mørkt da vi satt i drosjen inn til byen, var det helt klart og tydelig at vi hadde kommet til en usedvanlig velorganisert, ren og vakker by. Hotellet hvor vi hadde bestilt rom på nettet lå ved byens havn og fiskemarkedet, med flott utsikt til havet.
Kl. 06.00 neste morgen våknet vi av bønnerop fra en minaret som lå like utenfor hotellet. Vi skulle etter hvert bli godt kjent med den vakre, melankolske og mollstemte bønnemelodien.
En første runde i byen etter frokost på hotellets takterrasse bekreftet inntrykket fra nattens drosjetur. Muscat er kjent for å være en av de reneste og mest velordnede byer i verden. Veisystemene rundt og i byen er av ypperste standard, og de vakreste utsmykninger pryder enhver rundkjøring, fortauer, parker og åpne plasser. Skjønne beplantninger lyser i alle regnbuens farger. Overalt ser man gatefeiere i orange påkledning passe på at alt er rent og ordentlig. Ikke en sigarettsneip unngår deres blikk og kost.

Sultanat
Muscat er en blanding av middelalder, moderne teknologi og 1001 natts eventyr.
Landet er det eneste gjenværende sultanat i den arabiske verden. Den eneveldige sultan Quaboos som kom til makten i 1970, er høyt verdsatt av sitt folk. Landets store oljeinntekter er brukt til investeringer i infrastruktur, utdanning for folket, tilrettelegging for nye bedriftsetableringer og til å høyne den generelle levestandard. Sultanen har knyttet til seg to rådgivende forsamlinger hvor også kvinner er representert. Kvinnene har gjennomgående høy utdanning og deltar i arbeidslivet, men er lite synlige i gatebildet.
Oman er det landet i den arabiske verden som har holdt mest fast ved gamle tradisjoner. Sultanen har villet det slik. I Muscat finner man ikke glitrende skyskrapere i glass og stål slik som i Dubai og en rekke andre arabiske byer. Her er den gamle byggekikken respektfullt ivaretatt, og hvite lave bygninger smyger seg harmonisk inn i det steinete landskapet.
Inntil sultan Quaboos overtok, var landet helt lukket. I de senere år er det satset på en forsiktig utvikling av turisme. Landet har en eventyrlig lang kystlinje mot den omanske bukt og det indiske hav. Innenfor ligger enorme ørkenområder. Mulighetene for turistutvikling er nærmest endeløse, men sultanen ønsker at det skjer i et varsomt og kontrollert tempo.

Gjestfrihet
Landets aller største fortrinn er nok likevel menneskene. Jeg har reist mye rundt omkring i verden, men sjelden eller aldri har jeg følt meg så ekte og inderlig velkommen som hos Omans befolkning.
Man føler med en gang at eldgamle gjestfrihetstradisjoner ligger til grunn for den varme man møtes med. Hvor ellers i verden finner du en drosjesjåfør som sier: "Prisen er ikke så nøye med, det viktigste er at du trives i landet vårt!" Selv navnet på reiselivsstudiene i landet taler sitt tydelige språk. I Oman heter det Academy of tourism and hospitality (turist-og gjestfrihetsstudiet), noe som viser at gjestfrihet er en grunnleggende og levende tradisjon i folket. Vi besøkte Oman like etter all støyen rundt karikaturtegningene av profeten Muhammed, og vi var litt spente på om vi ville oppleve motvilje mot oss som nordmenn. Vår engstelse ble gjort grundig til skamme. Uten å være innpåslitne er omanerne er like vennlige uansett hvor man kommer fra.
Kriminalitet så ut til å være totalt fraværende. Som to kvinner på tur følte vi oss helt trygge til enhver tid. Ja, jeg tror nesten jeg kunne satt fra meg håndveska på fortauet og gått min vei, og kom jeg tilbake etter en halv time ville det stått en omaner der og passet på veska til eieren kom tilbake!

Fiskemarkedet
Fiskemarkedet i Muscat er en attraksjon. Hver morgen kommer garvede fiskere inn med nattens fangst av store tunfisk, rokk, hai og andre rare fisker. Ved salgsbodene sitter de gamle gutta og sløyer, teknikken taler sitt tydelige språk om at dette har de gjort atskillige ganger før. Markedet domineres av hvitkledde menn som er innom for å handle dagens middag. Vennlige nikk og varme smil møtte oss som gikk storøyde omkring og glodde på alle de merkelige fiskene.

1001 natt
Muscats store, labyrintiske marked (souk) er en uforglemmelig opplevelse. Lukten i de støvete, små smugene er overveldende. Krydder, røkelse og parfyme selges i en mengde varianter og kvaliteter side om side med sølv-og gullsmykker, antikviteter og tradisjonelle dolker i rikt dekorerte slirer. Overalt myldrer det av mennesker som ser ut som om de kommer rett ut fra 1001 natts eventyr. Gull er billig og omsettes i kontrollerte former.
Ved markedet ligger den kjente og rikt utsmykkede strandpromenaden med mange sine forgylte baldakiner hvor lokalbefolkningen sitter i skyggen og slår av en prat.
I Muscat finnes en rekke museer hvor man kan få et innblikk i Omans historie og natur. Flere av moskeene er også åpne for publikum til visse tider på dagen. ”Den store moske” er overveldende vakker og vel verdt et besøk.

Dykkerparadis
Siri Kitt er en ivrig dykker, og selv liker jeg å snorkle. I Oman var vi kommet til et dykkerparadis. Noe av det første vi gjorde var å kontakte Oman Diving Center utenfor Muscat. Vi meldte oss på dykkertur med båt langs den omanske kysten. Etter å ha leid utstyr på senteret, dro vi av sted sammen med en internasjonalt sammensatt gruppe og to dykkerguider. Det dypblå indiske hav strakte seg så langt øyet rakk, og på den andre siden reiste mektige, men golde fjell seg opp fra havet. I Oman går ørkenen omtrent helt ned i vannkanten. Men stikker du hodet under vann, blomstrer livet opp i sterk kontrast til det golde landskapet der oppe. Fargesprakende korallrev og fisker i alle regnbuens farger frydet både dykkere og snorklere. Storøyde kunne vi betrakte svære skilpadder som lever sitt langsomme liv der nede i dypet. Etter turen kunne vi slappe av på dykkersenterets fine strand og nyte et godt måltid med alle rettigheter i restauranten. Det er også mulig å leie hytter tilknyttet senteret.

Endeløse strender
De hvite strendene i Muscat strekker seg nesten så langt øyet kan se. Vil man være for seg selv, er det mer enn nok plass å ta av. Badevannet er klart og varmt, og man kan velge langgrunne eller nærmere dyp. Om ettermiddagene kommer barnefamiliene ned til strendene for å slappe av og avkjøle seg.
Verdens største sandørken ligger i Oman Man kan delta i arrangerte turer med jeep, men vi sto over det denne gangen.

Mat og drikke
Det er rimelig å spise ute i Muscat. Overalt finner man kafeer som byr på varierte, lekre indiske og arabiske retter. Vi spiste vanligvis lunsj for 10-15 kroner hver og ble stappmette! På disse stedene er det ikke mulig å få vin eller øl til maten. Det fås kun på de store hotellene og enkelte fasjonable restauranter.
Hvis man ønsker en ferie med rikelig alkohol og natteliv, bør man kanskje ikke velge Oman. Det finnes flere nattklubber med alkoholservering på de store kjedehotellene som ligger på rekke og rad langs strendene, men det er ikke slik at man kan slenge innom en fortauskafe i byen og ta seg en øl eller et glass vin. De nattklubbene som finnes er hypermoderne med alle faciliteter. Prisene er omtrent som i Norge. De store kjedehotellene har også førsteklasses restauranter med utsøkt mat til omtrent norske restaurantpriser. Vårt eget hotell hadde en god restaurant på takterrassen med alle rettigheter. Ellers spiste vi middag om kvelden på flere av de store kjedehotellene. Romprisene på kjedehotellene ligger godt over norske hotellpriser, mellom kr. 1500 og kr.3000 pr. natt for et vanlig rom. Det finnes imidlertid mange mindre, lokale hoteller til langt rimeligere priser. Selv betalte vi kr. 600 pr. natt for et romslig dobbeltrom med rent og pent bad/WC og balkong med havutsikt.
Sesongen for reise til Oman er fra oktober til slutten av mars. Da er temperaturen behagelig mellom 20 og 30 grader. Etter mars kommer varmen for fullt, og mellom 40 og 50 grader er ikke uvanlig.