Nettavisen Liernett ble utgitt av selskapet Liernett DA fra 1. januar 2003 til 31. desember 2012.

Liernetts rikholdige arkiv blir fra 2014 tilgjengeliggjort og driftet av Sylling Hardcode v/ Svend Asbjørn Sylling.

Redaktør:

Daglig leder:

Redaksjon og administrasjon:

Sommer 7

Sju av i alt åtte

Start ndenfor og les nummer sju tilslutt

INNLEDNING

        http://www.liernett.no/?artikkel=844&PHPSESSID=6ab5bb9cab4c6a1bebb3855e798ad541

1     http://www.liernett.no/?artikkel=845

2       http://www.liernett.no/?artikkel=846

3        http://www.liernett.no/?artikkel=847

4        http://www.liernett.no/?artikkel=848

 5        http://www.liernett.no/?artikkel=849

 6        http://www.liernett.no/?artikkel=850

  7      Vi skulle hjem.

Den siste uka tråkket vi nordover langs Østkysten. Nå var vi helt uten penger.
Vi stakk av fra regninga på et overnattingssted. Ved neste forsøk på det samme ble vi tatt, men tilgitt. Landlorden på det vesle hotellet ikke ulikt Fawlty Towers, knep oss i det vi med syklene over skuldra forsøkte å bane oss fram til veien gjennom en hage som var tettere enn regnskogen. Dette synet sammen med en innstendig tostemt bønn fra oss om å få slippe unna, fikk den langbeinte hotellverten til ordne opp på en for oss svært så fordelaktig måte. ”Kommer jeg til Norge, bor jeg hos dere”.

Sjakkspilleren sitter i hjørnet på puben Terminus i High street i Eastbourne, en gammel mann med fett på brilleglassene og tre jakker over ei rundhalsa skjorte. På bordet står sjakkbrettet og to ølglass. Han er sin egen motstander og spanderer gjerne. Jenter i minikjoler og røyken mellom pekefinger og langfinger svermer rundt gutter i vide dresser og løstsittende slip. Jeg finner en avis og leser at Paul Mc’ Cartney er 64, et magisk tall i Beatles sammenheng. ”When I’m sixty Four”. Flere avissider er viet det faktum at det som i 1967 så ut til ligge et sted i en uoverskuelig framtid, var nå. For meg var den snodige balladen ikke noe mer enn et spor på plata ”Sgt. Peppers Lonely Heart’club Band”.
I morgen skal vi hjem. Språkreisen er over for i år.

Hjemkomsten for snart 40 år siden husker jeg lite av. Vi spiste oss i hvert fall stappmette på båten. Vinden hadde storm i kastene, og koldtbordene i spisesalene stod nesten urørte. Jeg fylte 18 og en velvillig trise syntes det måtte feires og tilgodeså oss med roastbiff og kyllinglår som vi fikk servert på dekk, der vi inntullet i pledd lå i hver vår dekkstol. Drikke tok vi fra diverse återstellare fra glass på et bord i le med høy slingrekant.
Hjemme var kveldene blitt dypblå. Turen hadde vært ok. Dårlig med fotografier som kunne dokumentere og vakt litt interesse, men nei, det dreide seg om noe annet nå - musikk. LP’n Seargent Pepper’s Lonely Heart’s Club med The Beatles. Noen tok gjerne med seg plata ut og fant et sted der vi kunne spille den på fullt volum. Jeg var litt akterutseilt, hadde ikke fått med meg alle låtene. Jeg som hadde vært i The Fabulous Fours Own Country da det smalt.

Og eksamen? Å dømme etter det som skjedde i ettertid, må vi ha stått. Men jeg var mer opptatt av å finne ut om vi ved å spille slutten på St. Pepper’s bakvendt, dvs. dreie platetallerkene i motsatt retning, skulle få høre en bekreftelse på at Paul Mc’ Cartney var død.




Forrige artikkel:Trafikkork i LierNeste artikkel:Økning i barnehageprisene

Kommentarer fra leserne til denne artikkelen
Tirsdag 10. oktober 2006 13:19: Kame Ramann
I sjuende og neste siste del av "Ferdaminne frå sumaren 1967" blir syklistene forfulgt av rundlurte hotelleiere og trolig et betydelig antall andre som ønsker nordmennene ekspedert raskest mulig tilbake til fedrelandet.

Vi venter i spenning på avslutningen. Vil våre syklende venner få reddet seg om bord på båten til Norge, eller vil de bli innhentet av lovens lange arm og få et forlenget ferieopphold på dronningens regning?
Tirsdag 10. oktober 2006 20:02: Thorvald lerberg
Uff, var det så kjedelig at du sovnet før du fikk lest slutten. Men om du leser hele 7. del, vil du få en viss peiling på hvordan det gikk. Ellers lever jeg i beste velgående. Men jeg innrømmer gjerne at det er litt tallmagi ute og går. Tips: Kall den innledende artikkelen Sommer om høsten for 1 (en) - så teller du. Fortsatt problemer? Ta direkte kontakt. P.S. Om du ikke kom helt til mål, så trøst deg med at du vel er den som er kommet lengst.
Torsdag 12. oktober 2006 13:32: Kame Ramann
Du kan se kommentaren som en test på øvrige leseres våkenhet. Siden slik våkenhet ikke er observert, bør man kanskje konkludere med at nettartikler på over 200 ord vanligvis er for lange. Det er ikke artiklene det er noe galt med, men vår evne til å ta inn lengre artikler via skjerm.
Søndag 15. oktober 2006 12:33: ThorvaldLerberg
KameramannJeg skal fatte meg i korthet.Er i Newcastle og gaar opp gamle stier. Har nettopp lest flere artikler her paa nettet paa flere enn 1000 ord, og det etter en lang kveld paa byen. Det gaar altsaa an. Men du maa holde fokus og vaere vant med aa lese.
Mandag 16. oktober 2006 11:03: Kame Ramann
Hmmm? Kanskje jeg skulle tatt en lang tur på byen før jeg leste?
Uansett: Ha en fin tur, men husk endelig på å betale hotellregningene. Vi kan ikke risikere å få en gjeng engelske torpedoer hit til Grønne Lier.
Mandag 16. oktober 2006 22:44: Thorvald Lerberg
Kame Ramann.Den siste meldinga di var litt kryptisk, men jeg skjønner nå at du har lest alle sommerminnene og dermed satt en uoffisiell verdensrekord i utholdenhet på nettet: Jeg kan bare takke og håpe at det ikke bare var konkurranseinstinktet som fikk deg til å holde ut. Vi i Liernett setter i hvert fall pris på engasjerte og interesserte lesere
Flere artikler

© 2017 Sylling Hardcode

Nytt fra Sylling Hardcode nå: cpm.wiki