Kremen av norsk ungdom – helter i fredstid
Ukens petit av Rune Elven
- Dere er kremen av norsk ungdom, sa oberstløytnanten da jeg møtte til rekruttskolen på Steinkjær en januardag i 93.Tre måneder senere fikk jeg enveis flybillett til Kirkenes, hvor en ny oberstløytnant igjen erklærte meg for krem å være. Nå med ny innpakning. Førstemann mente vi som hadde møtt til førstegangstjeneste var krem, og at sivilarbeidere og fritatte ikke var det. Oberstløytnant nummer 2, mente vi hadde kommet til den beste tjenesten i forsvaret.
Nye tre måneder senere søkte jeg befalsutdanning. På Kongsvinger festning møtte jeg atter en ny oberstløytnant som kalte sine håpefulle, "kremen av norsk ungdom". Vi skulle ikke være i tvil om at vi var en utvalgt elite, som hadde valgt så vel den hardeste som den beste utdanningen forsvaret kunne tilby.
Etter å ha snakket med andre kremtopper om dette, viser det seg at de aller fleste fikk beskjed om at de var i hærens beste avdeling og som sagt kremen av norsk ungdom. Dette kom alltid i oberstløytnantinnpakning. Troppsbefalet var som regel av en annen oppfatning, og lot sjeldent en anledning til å dupere oss passere.
Nå, 11 år etter at jeg fikk 6000 kroner og en diplom for snaue 2 år som rene prakteksemplaret av norsk ung mann, har jeg begynt å ane ugler i mosen. Til tross for at førstegangstjenesten stort sett var en endeløs rekke av meningsløse oppgaver utført i all slags vær, har de fleste bare godt å si om tida som krem. Når mannfolk får i seg et par stive, er det ikke måte på hvilke bragder de utførte i uniform. Alle har det til felles at de opererte innenfor den beste avdelinga i forsvaret. For noen dreier det seg om komfort – andre utførte heltedåder av uante divisjoner i eliteavdelinger som beskrives med skjelvende og etter hvert litt grumsete stemme.
Etter å ha fått det hele rimelig på avstand, kan jeg konkludere med at mine heltedåder og skills, stort sett kan oppsummeres slik:
1) Jeg lærte å re opp senga og pusse skoene mine, og jeg sluttet med begge deler så snart jeg begynte å gå i dongeri på jobben igjen
2) Jeg var nesten alltid våt, selv om alle var enige om at vi hadde verdens beste utstyr til vårt formål.
3) Jeg lærte at det som betyr noe er å skjønne en ordre, om man er enig betyr ikke så mye.
4) Jeg vet akkurat hva jeg skal gjøre den dagen Sovjetunionen cruiser over Finnmarksvidda i stridsvognene sine, og jeg er i stand til å se forskjell på tanksene.
5) Jeg vet vekt og lengde på alle hærens våpen, og vet hvilke det er dumt å være utstyrt med når man skal gå langt.
Det begynner å bli lenge siden noen kalte meg kremen av noe som helst. Jeg tror ikke lenger jeg er en del av en elite. Stort sett handler det om å komme seg på jobb fra mandag til fredag og å avreagere i helgene. Noen ganger savner jeg å være kremen av norsk ungdom, men det går fort over. Jeg har sluttet å tro på en kommende atomkrig, og jeg er overbevist om at utstyret jeg har pakket ned i HV- sekken i boden, ikke ville være til hjelp om ulykka skulle være ute. I stedet satser jeg på at Russerne oppfører seg og at det snart kommer en ferie. På stedet hvil.
.jpg)
/guttekonferansen06/guttekonferansen-logo 003.jpg)
/wow/Untitled-1.jpg)
