Lierhistoria bit for bit – pensum for liunger
Det fins en evighetsmaskin et sted i Lier, antakelig på Vestsida. Det er jeg overbevist om etter å ha lest årboka til Lier historielag
Lier historielags årsskrift for 1977 var antakelig det første jeg leste av lokalhistorisk stoff da jeg kom til Lier. Skolene kjøpte klassesett av årsskriftet, og det fikk en sentral plass i avdelingen for lokalhistorie som på den tida var stor rundt om på skolene.
Hovedartikkelen den gang var ”Trekk fra Lierbanens historie” av Ole Foss. Artikkelen inspirerte til mange turer langs Lierbanen og var en spore til videre interesse for lokalhistorie. I dag har årsskriftet fått betegnelsen årbok. Trykk, innbinding og bilder er blitt kraftig forbedret. Boka som har fått navnet ”Det var denti` er en dokumentasjon av "historieforskninga" som foregår i Historielaget. Redaktør er Erik C. Holm. Han er også hovedbidragsyter i til årboka 2005. Med seg i redaksjonen har han John Willy Jacobsen, Astrid Karin Natvig og Håvard Rype.
Forsidebildet på årets bok er av Andreas Nilsen Fjeld og Lisa Olsdatter. Og hovedartikkelen er da også om Andreas Nilsen Fjeld, møbelsnekkeren, hagedyrkeren, politikeren og bedriftsformannen. Et mangefasettert og samfunnsengasjert menneske som i store deler avsitt 103 årige liv bodde i egenbygde hus på Nilsestupet omgitt av en velstelt frukthage. Erik C. Holm tegner et grundig og interessant bilde av denne spennende skikkelsen som gjennom nesten et hundreår var en av bygdas fremste menn. Erik C. Holm har store historiekunnskaper og bruker sin faglige kompetanse til å sette lokalhistoriske begivenheter inn i en større sammenheng.
Evnen til å sette begivenhetene i relieff viser han også i artikkelen Et ”oppraab”. Der dokumenterer han den solide nasjonale stemningen i Lier i forbindelse med løsrivelsen fra Sverige. Også denne gangen ha Erik C. Holm med en artikkel om hjertebarnet oberst Heg. Få kjenner vel historien rundt denne sagnnomsuste obersten bedre enn Holm. Han har ihvert fall til fulle vist at hedersmannen med bakgrunn restaurantnæringa ikke gjorde skam på sitt opphav i USA.
John W. Jacobsen har en annen måte å nærme seg stoffet på. Han er pedagogen som populariserer og tar oss med opp i tannlegestolen når han skriver om ”Tannbehandlingen i Lier fra 1900 til 1970 åra”. Samme teknikk bruker han i artikkelen om ”Korpsmusikken på Lierskogen før i tida”. Jacobsen artikler inneholder mange navn og tidfestinger, og han framhever enkeltmenneskers muligheter til å påvirke historien i smått og stort. En nøkkelartikkel til Jacobsens arbeidsmetode er ”En høstdag i Sylling året 1924”. Den bygger på et kåseri han holdt før han lanserte den første boka si ”Øverst i Lier” på Valstadhaug i 1989. - Hovedpersonen i kåseriet er en bonde som vi følger gjennom dagen. Sitater og tanker som er tillagt ham er bygd på autentiske hendelser”, skriver Jacobsen i et forord til artikkelen.
Øystein Reed tar for seg femtiåra i Lier. Et overgangstiår da vi for alvor går inn i vår egen tid. Tenk bare på de store omveltningen i jordbruket som følge av mekaniseringa. ”Den gamle mester” er en fornøyelig og velskrevet artikkel om sløydundervisninga før i tida Fra denne perioden fins fortsatt mange skriveføre liunger som burde kunne finne plass i ei årbok.
Håvard Rype skriver dikt ,og i noen formsikre strofer formidler han evige sannheter om hvilke referanserammer en ekte liung bør ha når han skal beskrive virkeligheten. Eller er det slik at dagens liung føler seg fremmedgjort overfor de verdier Rype så fint formidler i diktet "Variasjoner".
Noen små anekdoter er det blitt plass til, og kanskje burde det vært flere slike. Med andre ord kan det være rom for å eksperimentere litt med stoffet. Årbøkene har blitt en tanke stereotype og kanskje i seg selv historiske. Artiklene bærer et visst preg av: ”Husker du de gode, gamle dager?” Og etter å ha lest årsskriftet sitter vi igjen med et inntrykk av at fortida var konfliktfri. Et historielag har en unik nærhet til lokalhistorisk stoff. Men en slik nærhet kan være farlig i forhold til synsvinkel og tilnærming til teksten. Historien er kontroversiell og oppfattes forskjellig alt etter betrakterens ståsted. Det kan derfor være fristende skrive på en måte som applauderes av de fleste. På den annen side kan det da hende at all reaksjon uteblir. Jeg tror det er viktig at arbeidet med en offisiell lierhistorie settes i gang igjen. Et slikt arbeid vil utvilsomt vitalisere historieforskinga på lokalplanet og skape debatt, og det vil kunne ligge som ei bunnlinje for alle som ønsker å publisere historisk stoff fra lokalmiljøet.
Årboka bør være pensum for alle liunger. og skulle den gi mersmak ,kan bøker fra tidligere år bestilles fra Historielaget. Om du melder deg inn, får du mellom annet boka attpå.
P.S.
Evighetsmaskinen, fins den? Som det forsinka renessansemenneske og "universalgeni" han var, så hadde Andreas Nilsen Fjeld konstruert en perpetuum mobile. Den hadde han stukket unna på loftet. Dessverre er den bli borte. Jeg er overbevist om at flittige dugnadssjauere på Bygdetunet gjerne skulle ha slått kloa den.
