Nettavisen Liernett ble utgitt av selskapet Liernett DA fra 1. januar 2003 til 31. desember 2012.

Liernetts rikholdige arkiv blir fra 2014 tilgjengeliggjort og driftet av Sylling Hardcode v/ Svend Asbjørn Sylling.

Redaktør:

Daglig leder:

Redaksjon og administrasjon:

longLasting: 902a615bde553082a88c60cab0bbf72b

Musikkafè

Med Liunggjengen som vertskap

Det er ikke lett å gjenta en suksess , men Liunggjengen greide det på lørdag.

Vi husker fortsatt vårkonserten 2008, og var ærlig talt litt spente på om årets Musikkafè kunne leve opp til den. Det gjorde den så absolutt. Både Ups with Downs og Yo-Yo band har stort sett den samme besetningen som i fjor, men et års ekstra øvelse gjør noe med kaviteten, og bandet har i løpet av året hatt musikalsk farmgang.

Vi synes også at musikerne virker sikrere og mer trygge på det de gjør, enten det er som instrumentalister eller vokalister. Alle utfyller hverandre og til sammen utgjør de to gode, samspilte band. Overraskelsen i år stod ”Sjuketten” for. Også kalt brødrene Stustad, Et brass- band med i underkant av ti medlemmer.

At alle var sammen i et genetisk brødrefelleskap er vel ikke helt i samsvar med virkeligheten. Men den blanke messingen deler de. Og de dyktige musikerne framførte melodier som skapte god kafèstemning på Frogner menighetshus der en fullsatt sal ble traktert med kaffe, gode kaker og brus. .

Hening Martinsen er ”gjengens” husdikter, og det har blitt tradisjon at han framfører et dikt på konsertene, et vervbalinnslag midt i musikken. Vi gjengir, med forfatterens tillatelse. konsertens dikt nedenfor.

Min fortryllende

 Hun ville så gjerne bruke sin siste minutter til å gi meg et siste smil.
 Hun kunne nå lukke sine øyne og komme til hennes hvil.
 Hennes siste romanse , ble hennes første.
 Og hun ga vann til dem som kom og var tørste.
 Da jeg berørte hennes kinn denne gang.
 Hørte jeg hennes nydelige stemme som en gang sang.
 Det var intet tegn til bevegelse på hennes lepper, heller ingen klang
 Men hun har gitt meg styrke til til å la noen tårer være igjen atter en gang.
 Hennes aske vil jeg spre rundt mitt hjerte.
 Og jeg kommer til å føle smerte.
 Jeg vil gjøre det av kjærlighet og romanse. 
 Uten å føle at jeg blir satt i transe.
  Hennes siste dag gikk så fort, men allikevel endte den så vakkert og stille.
 Og fikk opplevd og levd sånn som hun ville.

Henning Martinsen

1/16 (_DSC9343.jpg)
2/16 (_DSC9344.jpg)
3/16 (_DSC9345.jpg)
4/16 (_DSC9347.jpg)
5/16 (_DSC9350.jpg)
6/16 (_DSC9352.jpg)
7/16 (_DSC9354.jpg)
8/16 (_DSC9356.jpg)
9/16 (_DSC9357.jpg)
10/16 (_DSC9359.jpg)
11/16 (_DSC9362.jpg)
12/16 (_DSC9364.jpg)
13/16 (_DSC9365.jpg)
14/16 (_DSC9366.jpg)
15/16 (_DSC9378.jpg)
16/16 (ingress.jpg)
Forrige artikkel:Ett år etter MangfoldsåretNeste artikkel:- Fikk brukt fysikken
Flere artikler

2024 Sylling Hardcode