Nettavisen Liernett ble utgitt av selskapet Liernett DA fra 1. januar 2003 til 31. desember 2012.

Liernetts rikholdige arkiv blir fra 2014 tilgjengeliggjort og driftet av Sylling Hardcode v/ Svend Asbjørn Sylling.

Redaktør:

Daglig leder:

Redaksjon og administrasjon:

longLasting: fd223b100e0f44c1ca8dfb06aebbc357

Lierskolen – Per er dårlig til å lese og det er ordfører’n som har ansvaret!

Jeg deltok for et par uker siden på Skolepolitisk konferanse, i regi av KS (kommunesektorens interesse-og arbeidsgiverorganisasjon). Påstanden om Per, ”satt sc (...)

Jeg deltok for et par uker siden på Skolepolitisk konferanse, i regi av KS (kommunesektorens interesse-og arbeidsgiverorganisasjon). Påstanden om Per, ”satt scenen” for temaene på konferansen. Og min siste setning i dette innlegget var avslutnings ”replikken”.
Det var en særdeles nyttig konferanse. Jeg reiste derfra med en god magefølelse for ett av mine hjertebarn, Lierskolen. Det var synd ikke hele kommunestyret var der, da hadde det vært enklere å diskutere skolepolitikk på Haugestad.
Vi skal i høst beslutte Kvalitetsplan for Lierskolen 2009 – 2012. Planen er ute på høring nå. Jeg synes planen er bra. Det positive er at den legger grunnlag for en fremtidsrettet måte, å styre skolene på. Vi setter oss konkrete målbare mål ved å innføre en kvalitetsprosess som stiller konkrete krav til hver enkelt av aktørene i Lierskole. Skolene vil operere fritt i forhold til lokal fokus og prioriteter, men de måles på resultatet. Alle vil med andre ord ha et forhold til hvordan det går, på sitt nivå. Hvert år legges det fram en ”årsmelding” fra hver skole.
Alle (folkevalgte, rådmann, rektorer, lærere og foreldre) skal være oss bevisst vår lederrolle. Det som skjer, skjer under vår ledelse og det er vårt ansvar!
• Det er oss som foreldre som skal sende forberedte, motiverte og uthvilte barn på skolen.
• Det er læreren som skal vurdere samt gi barna en tilpasset opplæring.
• Det er rektor som aktivt skal lede skolen som en kunnskapsbedrift med fokus på læring.
• Det er de folkevalgte i samarbeid med rådmannen som skal sett klare, målbare, målsetninger for Lierkolen.
Våre prestasjoner skal evalueres og vi skal alle få ”klar melding” dersom vi ikke ”leverer varene”. Vi skal overvåker resultatutvikling og resultatsvingninger, og lære av dette.
På den skolekonferansen fikk vi presentert 4. faktum om de som lykkes. Basert på seriøse studier av de beste skoleeierne i verden. Her fritt referert og kommentert av undertegnede.
• Kvaliteten på utdanningssystemet kan ikke overstige kvaliteten på læreren. Lærerens kvalitet er viktigere enn klasserommet. Det finnes lærere som fint kan takle 30 elever i sin klasse, med topp resultater. I enkelte land (for eksempel Finland, Korea, Singapore) er det ettertraktet å bli lærer og det er ingen tilfeldig rekrutteringsprosess.
• Den eneste måten å forbedre resultatene på er å forbedre det som faktisk skjer i klasserommet. Her er læreren sjefen, og man kommer fort i gang med kvalitetstid.
• I et godt skolesystem kreves det at hvert enkelt barn lykkes. Tidlig vurdering og innsats. Jo tidligere vi setter inn ekstra innsats, jo enklere blir det. I Finland får 30 % av barna tilpasset hjelp. Det er lov å gi ekstra hjelp på de områdene man er flink på også.
• God skoleledelse er avgjørende. En administrasjon som setter klare mål og støtter opp om målene med nødvendig støtte.
Lierskolen er langt fra i mål, for å bli Norges beste skole, men vi har en meget god plassering i ”startfeltet”. Og vi lukter på Buskerudtoppen. Vi har mange fantastisk bra lærere, ledere og en rådmann (kommunalsjef) som vil. Vi bruker mer penger enn de vi kan sammenlikne oss med på skole. Og vi er i ferd med å vedta en fremtidsrettet Kvalitetsplan for Lierskolen.
Vi skal ha fokus på det vi kan gjøre noe med, og vi må fokusere. Vi kan ikke forbedre alt på ett år. Alt blir ofte ingenting. Jeg tror vi ved å handle basert på de planene vi nå er i ferd med å legge, vil gjøre et kvantesprang mot en Lierskole i ”eliteserien”. Så får vi håpe de sentrale myndigheter lar oss jobbe i fred uten nye reformer.
De enkeltelementer jeg mener vil gi stor effekt, uten store ekstra kostnader, er:
• Overgang og samhandling mellom barnehage- barneskole og barneskole- ungdomskole.
• Tidlig innsats. Kunne hjelpe barn med basisbehov tidligst mulig. Allerede i Barnehagen?
• Synliggjøre ansvarsområder og arbeidsoppgaver. Foreldreskole? Sertifisering av lærere? Ledertrening?
• Utnyttelse av SFO tiden. Kulturskolen, idrettslag, leksehjelp, lesegrupper? Noe som kan gi oss bedre tid til familie/lekser på kveldstid.
• Gjennomgang av økonomien og struktur. Hvor mye læring, og hvor mye maling pr. krone?
• Fokus på trivsel, arbeidsmiljø og anseelse av lærerollen. De beste skal tiltrekkes til Lierskolen.
Jeg er fullstendig klar over at: ”Det er bedre med godt gjort, enn godt sagt”. Og jeg vet at mange er godt på vei. Lærere, skoler, barnehager og foreldreutvalg har allerede startet. Vi må gjøre noen av disse initiativene til en standard i Lierskolen. Om noen år skal vi si: ”Eli kan lese, har meningers mot og ordfører’n har fremdeles ansvaret! ”
Forrige artikkel:Godt nyttår! Enig……?Neste artikkel:Romjulsmusikk
Flere artikler

2024 Sylling Hardcode