Reisebrev fra Filips by – del 3

Neprotivoknstitutsilonstøuvatelstøuvajte

Jeg lærer fortsatt Bulgarsk. Det er derfor ikke umulig at Liernett kommer i slavisk versjon om ikke lenge. Da ville endelig lokale polakker, litauere og latviere kunne ta del i de lokale nyheter.

Slavisk er ganske vanskelig. Ikke bare skal man lære nye ord og grammatikk – man må også lære seg et nytt alfabet. Dette er ganske vrient, etter som en del bokstaver ligner våre, men leses helt annerledes. p leses r, c leses s og n leses p. M er heldigvis M, men m er t. Ganske forvirrende når sant skal sies. 

Det er ikke bare jeg som sliter med språket. Jeg skal nemlig ha diplom når jeg er ferdig, og dessverre har jeg et navn som vanskelig kan skrives på Kyrillisk. De har ingen lang U. I dag fikk jeg beskjed om å møte i resepsjonen. De skulle forberede vitnemålet mitt – ville jeg hete Røne, Rjune eller Råne? Jeg gikk for Røne (med kort ø) Røros gikk rimelig greit, selv om ø-en ble kort. Dette var godt nytt, etter som Liunger og andre Østlendinger sliter litt med dette ordet. Rørås sier de. Jeg prøver å forklare dem at navnet kommer av at Røros ligger ved osen til ei elv som heter Røa. Like fullt insisterer Liunger på å si ås – gjerne litt nasalt. Bulgarere lærer altså trøndersk fortere enn Østlendinger. 

Neprotivoknstitutsilonstøuvatelstøuvajte er forresten det lengste ordet i bulgarsk språk. Jeg vet ikke hva det betyr, men du kan sikkert slå det opp på nettet. 

Hvorfor insisterer så slaverne på å holde fast ved dette alfabetet sitt? Svaret er enkelt nok at de mener det er bedre. Det kyrilliske alfabetet er slik at man skriver akkurat det man sier – en bokstav uttales akkurat likt uansett ord og sammenheng. Har du derfor først lært alfabetet er det grei skuring å uttale det du leser. Alle lyder er korte og konsonantene sterke og tydelige. 

Nå er halve ferien borte, og jeg har ennå ikke slappet av skikkelig. Sånn er det å være lærer. I teorien har vi lang ferie, men i motsetning til andre yrkesgrupper jobber vi så svetten siler, selv når vi har fri. Her er det godt og varmt så en frossen rørosing får skikkelig fart på svettingen – det er komplett ubegripelig at noen klarer å utføre kroppsarbeid i denne varmen. Jeg trenger ikke det. Ikke har jeg plen som skal klippes, og ikke trenger blokka å males. Bulgarerne har også en passe laidback holdning til kroppsarbeid. Det er ikke bare murerne som drikker murer i arbeidstida her. En perfekt arbeidsdag er å planlegge neste dags arbeid over en murer eller fire. 

Jeg blir stadig overrasket over alkoholvanene her. Spesielt syntes jeg det var snålt første gangen jeg så at om du fylte mer enn 10 liter bensin, fikk du en kald øl på kjøpet. Alkohol er så godt som gratis, og de fleste drikker litt hele tiden. Tre liter øl koster det samme som en liter bensin, og ei flaske utmerket rakia får du for en tjuekroning eller så. Ikke rart dette lendet er bedre kjent for utmerket vin og masseturisme, enn som velorganisert industriland.

Nå er det bare ei uke igjen med arbeid – så skal jeg skli inn i rollen som turist. Da skal jeg endelig sette meg ned og få skrevet historien om Filip og bulgarerne.

Tidligere blogger