Og jeg hadde syklet forbi så mange av dem. Alt forrige lørdag sto de i veikanten. Men det var blomstene på denne tua som de siste åra hadde møtt meg - i nyplantinga ned mot fjorden,med vidåpne kronblader gjennomlyst av kveldsola, og også i år hørte jeg det, akkompagnert av klukkinga fra vannet:
