På gjengrodde stier i bokhøsten og farvel til sommeren.
Bokhøsten er over oss. Det er tid for å rydde plass til avstandsopplevelser i en grå og halvmørk novembervirkelighet. Og det uten å gjøre større anstrengelser enn å bla fra side mens termostaten sørger for behagelig sommerklima i godstolen.
Foto:Thv.L
Jeg er gÃ¥tt dyktig lei ei av praktbøkene med filtrerte bilder og høystemt tekst. Jeg er lei av at andre skal tolke naturen for meg. Direkteopplevelsen uteblir. Japansk optikk har sørget for en mer glansa virkelighet enn den et par tilÃ¥rskomne øyne kan gjenskape Ofte dreier det seg om den virkeligheten jeg kan oppleve ved selv Ã¥ iføre meg riktig fottøy, legge veien forbi garasjen og trÃ¥ ut i et terreng jeg bare glimtvis skimter gjennom bilvinduet. Denne høsten har jeg funnet fram til en gammel klassiker âFram over Polhavetâ av Fridtjof Nansen. To bind med grønn skinnrygg og solid innbinding for øvrig. Begge innkjøpt pÃ¥ et antikvariat i Drammen. Før, i forrige Ã¥rhundret, var Nansen en del av lesebokpensumet og polarhelten hadde en sentral plass i Egners leseverk. Forsker, humanist, skribent, idrettsmann og kunstner, det hørte til allmennoppdragelsen Ã¥ ha kjennskap til kanskje den største av alle nordmenn. I dag har helterollen skiftet. Det er livsnyteren som teller. Han, eller like gjerne hun, som uten Ã¥ anstrenge seg særlig mye surfer gjennom livet pÃ¥ en bølge av stas og fjas. Historien nÃ¥r et slags høydepunkt da Nansen og Johansen forlater Fram pÃ¥ 84 grader n.br., 101grader ø.l. og prøver Ã¥ ta seg fram til polpunktet utstyrt med ski, sleder og kajakker. De mÃ¥ vende pÃ¥ 86 grader 13,6` n. br. og legge kursen sørover, lange strekninger over opprørt hav i smidige kajakker. Vinteren 1885/86 tilbringer de i ei provisorisk steinhytte pÃ¥ Frans Josefs land. Teksten gjenspeiler Nansens mange talenter, og bøkene har litterære kvaliteter. De kan tjene som læreverk for alle som foretar en reise, og som gjennom skrift vil dele opplevelsen med andre. Men kopiere Nansen er ikke mulig â verken pÃ¥ den ene eller andre mÃ¥ten. .
I fjor høst bygde Bjørnar Opsal en tro kopi-modell av en kajakk brukt av inuittene på østkysten av Canada i århundrer. Den er opprinnelig brukt til å drive fangst på sjøens store pattedyr. Og den solide konstruksjonen gjør den særlig egnet under ekstreme værforhold.Foto:Thv.L
Kajakken ble testet på Holsfjorden to dager etter St.Hans. Vi la ut fra Svangstrand med nødvendig oppakning for et døgn hjemmefra. Luften var krydret med duften av alle slags sommerblomster, og fjorden lå speilblank nordover mot Bønnsneslandet. Foto:Thv.L
Ved Vefsrud gikk vi land, fant ved til et bÃ¥l og rullet ut soveposene. SÃ¥ stekte vi pølser, drakk øl og snakket om livet, om øverskauinger som holdt til pÃ¥ den andre siden av fjorden og inuittene over i Canada â om stedet vi var pÃ¥ og alle mulighetene i østlandsnaturen. Foto:Thv.L