Ukas petit-

er skrevet av Thorvald Lerberg. Min tanke er fri - så lenge det varer

Jeg husker jeg med lyst og glede leste romanen ”Det forsømte forår” av den danske forfatteren Hans Scherffig. Gleden skyldtes nok i stor grad det faktum at i boka greide en elev å ta livet av læreren sin ved hjelp av en forgiftet brystkaramell.

Sherffig hadde gitt en framstilling av læreren som ikke skilte seg ut fra hvordan en lærer vanligvis framstilles i litteraturen, halvsadistisk, smålig og langt på vei dum. Så da han døde, var vi som lesere alle glade og fornøyde. Mordet var en direkte hevn fordi læreren var med på å opprettholde et system der elevene pga eksamenspugg og ubegripelige prøver ble frarøvet gleden over å kunne nyte våren og den vakre virkeligheten utenfor triste klasserom. Elevene vil naturlig nok med tida komme ut av syklusen med pugging og eksamener. Lærerne må stå på til AFP’n frir dem fra hamsterhjulet, og de kan oppnå det som etter hvert for stadig flere pedagoger nærmest blir sett på som nirvana, et liv borte fra skolen.

Antakelig er eksamen i dag verre for lærerne enn elevene. Da jeg tok min første offentlige eksamen, var regneoppgaven på et halvt A4 ark. Den andre halvdelen var antakeligvis forbeholdt de fire stiloppgavene vi fikk utdelt dagen etter. Engelsken var en gjenfortelling læreren leste opp tre ganger, og som vi etter beste evne skulle kopiere mest mulig ordrett. Kunne du ikke de fire regningsartene, renteregning, sterke verb på engelsk, omskrivning med to do og produsere en levende og ortografisk rett tekst på morsmålet med utgangspunkt i en episode fra eget liv , kunne du glemme en akademisk karriere. Glemte du blyanten den dagen, kunne løpet være kjørt, og det var kanskje like greit.

Nå er det ikke lenger elevene som skal ha eksamen, men det norske skolesystemet. Virksomhetslederne ved skolene ser gjerne gjennom fingrene med det meste om bare ikke skolens eksamensresultater blir under gjennomsnittet og havner på en eller annen avisside. Eller verre, på bunnen av internasjonale undersøkelser som viser at skoleelever i verdens mest veldrevne land scorer langt under gjennomsnittet når det gjelder kjennskap til kunnskapen som har lagt grunnen for velferden.

I dag skal eksamen foregå på IKT. Dette  krever enorme ressurser,. Forberedelsesoppgaver legges ut i god tid før eksamen slik at elevene skal kunne planlegge, samle kilder og ha alt med seg på minnepinne på eksamensdagen. Elever med såkalte ressurssterke foreldre kan få all den hjelp de ønsker hjemmefra.

Dagen før rulles PC- skapene ut fra forskjellige rom på skolen. De dundrer bortover korridoren og minner mest om tanks fra første verdenskrig på slettlandet i Nord-Frankrike. Nå skal de gjøres klare for battlefield eksamen. Akkurat det kan jeg kanskje ikke skrive ettersom jeg ikke kan kildebelegge tankene mine og "barnelærdom. no" fins neppe. Alt elevene har lært er andres eiendom og skal helst gjenfinnes på en nettside. Du er i stadig større grad nødt til å bruke opptygd materiale når du skriver. Det kan ligge noe suspekt i å ha egne tanker. Dermed må det ansettes egne kildekontrollører og vel etter hvert kontrollører til å kontrollere kontrollørene. Og for mange lærere er en jobb i byråkratiet atskillig mer attraktiv enn lærerjobben bak kateteret.

Ikke siden jeg leste en herværende kommunalsjefs forsøk på å forklare moderne skoleutvikling for snart ti år siden, har jeg følt meg så fremmedgjort i forehold til temaet, som da var skoleutvikling, men som nå altså er eksamen.
På et underlig vis er skrekkscenariene i framtidsvisjonene til Aldous Huxley og George Orwell i bøkene ”Brave new World” og Nineteen eighty –four" de dypeste kildene for det jeg nå skriver.

Tidlig en morgen for noen dager siden våknet jeg ved femtida. Sola var i ferd med å stå opp over åsene mot nordøst, og fjorden med øyene lå kobberrød. ”Du må ikke sove”, tenkte jeg. Kilden var Øverlands berømte dikt fra tredveåra. Diktet er et varsku mot nazismen og andre autoritære styresett i Førkrigseuropa. Jeg husket en tur til øyene ved Svangstrand for mange år siden, 14 kanoer med to elever i hver - bading, livredning, botanikk, geologi og lokalhistorie. Men den kan ikke dokumenters, den er ikke en del av verdenshukommelsen på nettet. Men elevene har den fortsatt i sine hjerter. Og kanskje den oppbevares bedre der enn i en minnepinne i et reip rundt halsen.