Elever og lærere har samme mål i skolen

Silje Fuglerud i tiendeklasse på Tranby har sendt oss sitt syn på egen arbeidsplass. Vi har laget en kommentar før innlegget og håper mange følger på

For den som har fulgt skoledebatten og i tilegg har arbeidet i lang tid i skolen, synes det å være påfallende hvor lite folk vet om hva som skjer der. Likevel har de fleste en mening om skolen ut fra den erfaringen de har felles med alle mennesker i dette landet, nemlig den en gang å ha sittet foran et kateter.

Regjeringen vil gjerne gi tredve millioner for å øke leseferdigheten, mediene er mest opptatt av læreren som stod til han var 70. I dag går et stort antall av landets kommuner inn for kutt i skolesektoren. Lærerne er tause, i hvert fall utad. Men alle vet at det har vært en utbredt misnøye over det som er blitt trykt ned på grasrota i skolen, men det har vært lite karrieredrivende å gå ut og kritisere systemet.

Norsk skole har aldri vært styrt nedenfra, og elevene har i likhet med lærerne hatt liten innflytelse på egen arbeidssituasjon. Medbestemmelse er i likhet med det meste i skolen rein teori både for lærere og elever. Protester har blitt slått ned med hard hånd. Skolen er styrt av folk som for lengst har forlatt den, og som har brukt elever og lærere som ”guinea pigs” for å teste ut egne påfunn.

Sjelden har slik kreativitet ført til noe positivt for andre enn vedkommende som satte det hele i gang med det mål å skaffe seg kompetansegrunnlag for avansement på statens lønnsregulativ.

Thorvald Lerberg, journalist  i Liernett

Silje Fuglerud i tiendeklasse på Tranby skole har sendt oss en artikkel hun skrev i løpet av knappe tre hektiske timer på skolen. Etterpå kan du gjerne teste deg selv ved å spørre: Hva leste du nå?

Til alle som mener norsk skole er konkurs, må det være beroligende å konstatere at det ennå fins aktiva i boet.


                                                    Kjedelig og lærerikt eller morsomt og mangelfullt?

Norge er et av verdens rikeste land, og legger utrolig mye penger inn i skolesystemet, likevel faller vi rett til bunns ved internasjonale kunnskapstester, og lærerne og elevene selv klager på mye bråk og lite læring. Vi får aldri hentet oss inn etter ferier og store prosjekter, for det kommer hele tiden noe nytt som verken lærerne eller elevene klarer å følge med på. Hva skal til for å gjøre skolen bedre og gi nok læring? Må vi gå tilbake til den gammeldagse skolen og droppe alt annet enn klasseundervisning eller er det lønnsomt med prosjekter og litt annerledes skoledager her og der?

I den norske skolen i dag skal ikke elevene bare lære algebra og norsk grammatikk før de kan dra ut i arbeidslivet. Staten har nemlig funnet ut at det er mye ungdommen burde lære som ikke egentlig hører til i noen av fagene på timeplanen, så da får vi dette som prosjekter. Jeg er selv skoleelev i 10. klasse og vet hvor utrolig slitsomt dette kan bli når vi skal ha prosjekter på toppen av alt det andre vi driver med.

Hvordan har egentlig politikerne tenkt at vi skal klare å gjøre alle matteleksene, skrive engelske og norske tekster og øve til historieprøve i tillegg til å gjennomføre et prosjekt om psykisk helse hvor vi må dra rundt og intervjue helsepersonell eller et filmprosjekt som krever mye planlegging, kostymer og tid? Vi ungdommer har jo ikke bare tenkt å drive med skole heller: Selv om enkelte prosjekter kan være morsomme, har vi fritidsaktiviteter, venner og plikter hjemme som krever oppmerksomhet når vi ikke er på skolen.

Det er blitt vanskelig å kombinere et aktivt liv med en skole som inneholder såpass mange prosjekter og gjør at vi må droppe trening eller utsette avtaler. Vi blir presset fra mange kanter, og de fleste vil enten gi opp en ting eller prøve å gjøre alt. Å få gjort alt går rett og slett ikke hele tiden, så hvis det ikke går ut over venner eller fritidsaktiviteter, går det kanskje på søvn. Uten søvn lærer vi enda dårligere og må streve enda mer for å få resultatene vi vil ha, og kanskje noen sliter seg helt ut, allerede på ungdomsskolen. Noen lærere i andre fag enn fagene som drar oss ned ser at vi sliter og reduserer på leksemengden i sine fag.

Da har de gjort oss en stor tjeneste, og vi kommer oss kanskje over kneika med bra karakterer i alle fag. Sånn ser det i hvert fall ut, men kanskje slike tjenester egentlig er bjørnetjenester? Selv om jeg klarte en femmer på norskprøven, var det bare en femmer i forhold til det vi hadde lært. Det var kanskje masse klassen ikke fikk med seg fordi norsklæreren var snill og satte ned mengden norsklekser og derfor måtte stryke noe fra prøven.

Til våren kommer vi opp i muntlig eksamen i norsk, og da sitter vi der, klare til å lage en film. Vi er kanskje flinke til å holde foredrag etter alle prosjektene vi har fremført også, men kanskje uten de nødvendige fagkunnskapene sensor forventer at vi skal ha. Fremføringen blir bra, men mangler viktige elementer, og vi får ikke karakterene vi håpet på. Hva hjelper det da med alle prosjektene våre?

Frustrerte
Det er ikke bare elevene som er frustrerte over for mye å gjøre i skolen og for liten tid. Lærere og foreldre fortviler også. Særlig lærerne merker det på kroppen når de ikke får tid til å gå gjennom alt stoffet de burde og gjerne vil. De føler at de ikke får gjort jobben sin, og at deres fag blir tilsidesatt. Kanskje de må undervise og vurdere elevene i et emne de ikke vet så mye om fordi det er det prosjektet krever av dem.

Foreldrene vet ikke hva de skal gjøre når elevene kommer hjem og klager over arbeidsmengden. De får jo ikke med seg alt som skjer, lærerne har ikke tid til å informere dem rundt hvert eneste prosjekt. Det ender opp med at alle klager og synes skolen er kjempedårlig.
Det vi glemmer midt i tidsklemma er at det er en grunn til at vi har prosjektene. Ettersom samfunnet har utviklet seg har det kommet til nye ting vi burde lære om, som for eksempel film og psykisk helse. Det er jo satt opp på timeplanen fordi politikerne ser en fremtid i det og vil gjøre oss oppmerksomme på litt andre problemstillinger enn de de vanlige fagene inneholder.

Å tenke nytt
Akkurat nå gjennomgår skolen en reform hvor alle klassene flyttes sammen i en stor klasse og nye løsninger skal prøves ut. Tilbakemeldingene har, så vidt jeg har hørt, vært negative. Denne nye reformen inneholder enda mer prosjektarbeid og skal være så mye mer ”moderne”. Mange foreldre sier de savner den gamle klasseromsundervisningen med læreren som underviste og elevene som satt og hørte på. Jeg er ganske enig, det er ikke mye igjen av selve undervisninga, nå for tida er det mer ansvar for egen læring. Det er bare de eldre lærerne, som blir oppfattet som ”gammeldagse”, som fremdeles kjører slike timer jevnt.

Fakta er at vi lærer på forskjellige måter, og de aller fleste syns ting er lettere å huske hvis de får det fortalt, og slipper å lese det. Skolen burde være en miks av alt det beste, og selv om noe er gammelt betyr ikke det at det ikke fungerer (at det har holdt såpass lenge er vel heller et bevis på det motsatte). Jeg mener vi burde få en skole tilpasset prosjektene og at timeplanen er lagt opp for hele året. Lærerne er, for eksempel,. klar over at i uke 15 skal det være et prosjekt hele uka, så de må tilpasse planene sine til dette. Et alternativ er jo å legge til et par timer i uka, så vi må være litt mer på skolen. Da slipper vi det fryktelige presset som noen ganger er uunngåelig slik det er nå. .

Det er ikke lett å finne ut hva som er best for vår læring, og en perfekt skole får vi nok aldri. Det vil alltid være kritiske røster som er uenige i styringsmåten, og det vil alltid finnes noen som klager. Jeg mener det er for mye tull i skolen, og at det er det som er den egentlige roten til problemet.

Det blir en ond sirkel, elevene bråker, lærerne prøver ut en kosetime eller et alternativt undervisningsopplegg som er litt på kanten til egentlig å være faglig, og elevene kommer aldri inn i gode arbeidsrutiner og får heller aldri startet på det tunge faglige stoffet. Jeg mener prosjektene burde tas rett før ferier, så får man en ordentlig avslutning på det, og elevene er mer motiverte når de begynner igjen etter ferien. (De siste dagene før feriene er uansett ikke de mest innholdsrike.)

Prosjektene burde absolutt ikke avskaffes, for det er mye lærdom i dem og de forbereder oss til arbeidslivet på en annen måte enn vi er vant med, men det burde være bedre planlegging rundt det, og bedre samarbeid mellom lærere i alle fag.

Silje Fuglerud, elev i 10. klasse ved Tranby Skole