Om å stå i kor

Og akkurat nå helst i Syllling Sangkor. Alle liker sang, men færre og færre ønsker å synge

En gang var Sylling Sangkor et av bygdas største sangkor.  Sang var en egenaktivitet som hver og en eller flere i sammen, kunne drive ved forskjellige anledninger. Nå foretrekker de fleste å bli sunget for.

Til og med i skolen har allsangen blant elevene stilnet. Hvis skolen fortsatt skal ha et ansvar i forhold til kulturarven, må sangen i større grad inn på timeplanen. Det hjelper ikke å ha et rikholdig musikkarkiv på PC’n. Det blir omtrent som å skulle lære å gå på skøyter ved se på andre gjøre det. Korsang er disiplinerende og en test på din evne til samarbeid. I koret må du jenke deg etter de andre på en måte som gjør at helheten blir best mulig.

Svanene synger før de dør. Det vil også være dumt om en del mennesker dør før de får sunget. Ikke mine ord, men den som sa det, uttrykte utvilsomt noe viktig om tilværelsen. Kort sagt: En gang er det definitivt for seint å angre, men stemmen har du mer eller mindre intakt helt til slutt. Og det er med den som de fleste andre organer, at holder du den i form, vil den virke bedre, og din røst vil bli hørt langt inn i alderdommen.

Sylling Sangkor er på et nivå der mange er i ferd med å bli solister hver gang koret entrer podiet. Det er for få å synge sammen med. Mange har også lang reisevei, og det er alltid en en fare for to timer hyggelig sang ikke kompenserer for like mange timer i bil til og fra øvelser. Sylling Sangkor trenger derfor nye sangere som kan løft bygdas lange sangtradisjoner videre. Koret øver hver mandag kveld i aulaen på Sylling skole. Og du er hjertelig velkommen til en uforpliktende tur innom for å høre hvordan det låter og også  få vite mer om alle deler av aktiviteten.

Rekkefølgn settes opp til en hyggelig formiddag i Baptistkirken i Drammen med mye sang - litt gospel, litt tradisjonell kirkesang og noe moderne med litt alvorlig tekst, enig - OK.