Tre kor synger ut

Alle fra Lier - og alle i Frogner kirke

.
I anledning 35 års jubileet hadde Sylling bedt med seg Vice Versa og Frogner kirkekor til konsert i Frogner kirke sist torsdag.
Leder i Sylling sangkor, Reidun Wahlquist, ønsket velkommen og innledet på den måten kortes jubileumssesong. Koret har tradisjon for å markere hvert femte år. Nå startet det altså med kirkekonsert, men koret vil også ha en profankonsert senere i jubileumssesongen. Sylling sangkor, med dirigenten Anne-Lise Solheim, åpnet med tre sanger som lenge har stått på korets repertoar. Av de tre var nok ”Be still my Soul av W.S.Lloyd Webber den minst kjente for publikum.
Koret hadde til konserten invitert en solist utenfra, Kari Falk Sirnes. Hun er sambygding, bor på Sjåstad, har en flott stemme, et personlig uttrykk og synger med en inderlighet, varme og friskhet som vi ofte savner hos langt mer rutinerte sangere. Hun ga oss en sterk og inderlig tolkning av ”Eg veit i himmerik ein borg, og Sigvard Dagslands ”Ild og vann” framført hun med den nærhet og tilstedeværelse som sangen fortjener.

Senere i konserten var hun også solist sammen med Sylling sangkor i Amazing Graze, for så å avslutte med evigunge ”Så Skimrande” og ”Nature Boy”. Hun satte også sitt personlige preg på disse sangene og formidlet dem på en måte som påkalte full oppmerksomhet.

Dirigent Anne Magrete Flaten ser ut til å ha en god hånd med Frogner kirkekor. I korets første avdeling merket vi oss en malmfull versjon av ”Overmåte fullt av nåde”, ikke minst på grunn av dirigentens kraftfulle pianoakkompagement. Ellers nevner vi gjerne ”Min kraft fins hos dig” av Mendelsohn., der Anne-Lise Solheim dirigerte mens Anne Margrete Flaten trakterte orgelet fra galleriet.

I annen avdeling sang koret 4 sanger fra ”Visst skal våren komme” av Skeie og Tveit. Til tross for stor overvekt av damestemmer var balansen i koret god, og med et godt pianoakkompagnement var dette noe som absolutt låt bra og skapte god stemning blant tilhørerne.

Vice Versa med sin dirigent Turid Mathiesen vartet også opp med kirkemusikk av godt merke. Men det var korets versjon av Lillebjørn Nilsens stemningsfulle og tankevekkende ”Danse, ikke gråte nå”, som vel vakte størst oppmerksomhet , og ga til kjenne at melodier vi vel ikke forbinder med kor, kan få en ny dimensjon når de settes på korrepertoaret. Korene oppfordres derfor til å velge  utradisjonelt i valg av sanger.Det fins mye å ta av.

Den obligatoriske fellessangen kom i form av ”Ave Verum Corpus”. For mange sangere føltes det sikkert godt å synge i et kor der antall medlemmer var omtrent et gjennomsnitt av hva som var vanlig i et landsens kor den gang korbevegelsen var en del av nasjonsbygginga.

Men når det er sagt, skal det også sies at konserten viste at det ikke står dårlig til med koraktiviteten i Lier. Kvaliteten og bredden er slett ikke verst. Det sier vi gjerne etter at verstkoret, Sylling Sangkor, avsluttet sin andre avdeling og demed konserten med "Gabriellas Sång".

Det ble en lang kveld i Frogner kirke, men flere enn en håndfull publikummerer var var godt fornøyde med hva de hadde hørt, og sangerne spurte seg selv: ”Hvorfor gjør vi ikke dette litt oftere?”

Les også: http://www.liernett.no/?artikkel=3771

                   http://www.liernett.no/?artikkel=2876