Jomfru Maria og Vice Versa

Søndag kveld ble 116 betalende publikummere i Sjåstad kirke hensatt helt tilbake til det 14. århundre.

Sangkoret Vice Versa fra Tranby fremførte blant annet Mariamusik av den svenske komponisten Anders Öhrwall. Musikere, vokalgruppe, resitasjon (lesing) og lysbilder ga lyd og visuelle opplevelser til gregorianske melodiformler og europeisk kirkemusikk.

En mørk og tåkete novemberkveld på vestsida av Lierdalen. Kirkeklokkene på Sjåstad kaller – ikke så mange sognebarn, men antallet på over 100 publikummere fyller godt opp i kirkebenkene. Det er annonsert konsert med et utvidet Vice Versa. På programmet står Mariamusik og litt til.

Og vi får ”litt til” først. Klokkespillet stilner, lysekronene fanger stemningen og hymnen Alta trinita beata fra 1400 tallet bryter stillheten. Over 40 sortkledde korsangere visualiserer seg langs kirkeskipet. A cappella formidler de standarden for kvelden. Det oser av forventning etter de første bløte tonene. Og Vice Versa vet gjennom lang erfaring å appellere til sitt publikum. Første avdeling byr også på Mozart, melodi fra Dalarna og musikk av Iver Kleive. Kommunikasjonen sitter – lysten til å bifalle er stor, men vi har fått beskjed om at det skal skje til slutt.

Åtte kvinnelige kormedlemmer trer frem. De danner vokalgruppen Fru Blom.. Repertoaret er ambisiøst, melodiene krevende, men ”fruen” serverer Ave Maria og en Mariavise med ynde og innlevelse. Hope av Dickinson og Bremer løfter inntrykket som gir håp til avslutningsnummeret Aftonbön av Karin Boye/Egil Hovland. - Vær meg næra, toner det svensk og sjelfullt – og vi kommer så gjerne litt nærmere fru Blom.

Så trollbinder Vice Versa oss. 12 satser med resitasjon, kor og instrumenter tryller frem beretningen om den hellige jomfru. Mariatekster og –viser fra Sverige, England, Tyskland og Frankrike formidles med entusiasme og innlevelse. Med musikerne mer i fokus kommer sangerne også enda bedre til sin rett. De to fløytistene Inger Johanne Østby og Katrine Gilje Kolbjørnsen smyger frem lyd som krydrer vokalene. Det blir både spicy og mer dempet. Kontrabassen og Tor Balsvik sørger for rytme som nesten inviterer til dans og Dag Øystein Berger på cello overstrømmer oss med vare, varme og vakre partier. Vi utsettes for alt fra lettlivet og soft til kraftig mystikk. Musikalsk leder Turid Korssjøen Mathiesen driver koret fra den ene satsen til den neste – og sammen med Kjell Mathiesen som besørger resitasjonen denne kvelden – favnes vi av litt magi og en anelse advent.

Vi kommer frem til 11. sats. Maria gick på vandring. Trommebakgrunn, Vice Versa låter –  og på kirkeveggen åpenbarer det seg en lysbildeserie av Stein Styve. Det visuelle er et spenstig kunstnerisk uttrykk. Vi blir stille vitner til den Maria vi kjenner fra testamentet. Men Styve formidler også nåtidens Maria på en glitrende måte. Differansen mellom to epoker slår meg i bakken og sender perspektiver gjennom både hoder og hjerter. For meg ble det kanskje også et bilde på livet med og uten Gud.

Vice Versa gjorde det igjen – tolket - formidlet og leverte til et publikum som visste å applaudere da de endelig fikk lov til å bejuble. Ute er tåken tykk. Men det er Maria på netthinnen og i øregangen som tar plass denne søndagskvelden.