Menighet bryter grenser

- Sjåstad er det nærmeste vi kommer himmelen, gliser Jan Erik Larsen (tv), her sammen med en smilende sogneprest Ole Johan Stokstad.

Rundt bordet brytes brødet, kalkene tømmes og vi kommer nattverdsmysteriet en anelse nærmere.

- Ideen om en denne annerledesgudstjenesten tok form for over et år siden, innleder Larssen. I kjent og upåklagelig entusiastisk stil formidler han sin observasjon opp gjennom årene. Han henviser til den høye vegringsprosenten med få deltagere knelende til nattverd. - Jeg tenker at usikkerhet og misforståelser kan være noe av årsaken til at så få velger å ta del i dette, funderer han. Sammen med sogneprest Ole Johan Stokstad lover Larssen at vi skal forsøke å finne noen svar på mysteriet i løpet av kvelden.

Suppegudstjeneste

Alteret flyter nedover midtgangen. Det strekker seg fra koret og helt ned til utgangen. Langbordet er dekket med hvit duk, overøst med tente stearinlys. Det skinner innbydende og inviterer til samhold og sosiale relasjoner. Tett i tett benker vi oss. Over 60 forventningsfulle disipler tar plass. Folk fra hele Lier lot seg friste.
Det er duket for fersk, hjemmelaget suppe, hjemmebakt brød og latter og samtale. Her sitter gamle og unge i skjønn forening. Kristian er seks år og Laila 83 til sommeren. Det oser av at alle er hjertelig velkomne til Sjåstad i dag. Her har den moderne arbeidskirkemodellen inntatt ærverdige kalkvegger. Kombinasjonen ruler!

Det sukkes i forsamlingen, det er tydelig at suppe og brød gjør bot både for mage, sjel og gane. Det ligger så mye vennlighet i brødkurven som sendes rundt – og rundt! Bak blyglass og i dunkelt skinn fra levende lys gjenskapes urmenigheten. Det var nok sånn han Jesus inntok sine måltider – sammen med andre – sosialt og nedpå! Både herr Hellstrøm og Bølgen og Moi kunne lære litt av denne gourmetkvelden i Sjåstad.

Nattverdsmysteriet
Det klirrer fortsatt i suppetallerkenene da Larssen og Stokstad begir seg inn på samtale om hva nattverden egentlig betyr. Sognepresten forsikrer oss om at vi alle er gode nok til dette måltidet, vi trenger ikke engang å gjøre oss fortjent til å motta verken vinen eller oblaten. Og for ordens skyld til oss som synes det er makabert å liksom nyte Jesus sitt blod og kropp slik det heter i litturgien – dette er altså et symbol på at vi inviteres til å bære Jesus inni oss – that easy!
Larssen minnes bibelhistorien sin og maner frem bilder om Jesus som brøt sosiale regler, som til og med menget seg med tollere og syndere. Han forteller om Broren vår som elsket måltider og sosiale settinger rundt et hvert bord. Det er tøft å bryte grenser, tråkke over barrierer og sette nye spor – det gjorde Sjåstad menighet i kveld – dette ble både et måltid og en nattverd som sendte himmelen litt nærmere vestsida.

Åndelig føde
Som om ikke suppe og spreke nattverdsteorier var nok – vi sang akkompagnert av Reidun T. Søbstad. Larssen med musikkvennen Christian Brusdal trøkka til med Man gave names to all the animales og Heavens bright shore. Da forsvant taket av kirken og himmelen datt ned i fangene våre. Larssens datter Frida påkalte gåsehud nedover kveldens alter med sin klokkeklare stemme. Hun sendte oss hjem i takknemmelighet for gode ideer, menighetsråd som tør og ikke minst nysgjerrige og sosiale disipler som hyllet kvelden med varme hjerter.