Torbjørn Jagland på Bygdetunet

Så kom Jagland. Middels talt langt på dag. Men for han hadde arbeidsdagen vart lenge, og antakelig hadde han alt satt seg utover de bestemmelsene i arbeidsmiljøvernloven som regulerer vanlig folks arbeidstid.

Han får en hjertelig og varm velkomst før han bli loset inn til suppe med etterfølgende kaffe og vafler. Vi har blitt prisgitt noen kostbare minutter med han før han skal i ilden som dagens hovedtaler.

Kanskje det er fordi bonde og arbeiderpartipolitiker Odd Grøstad sitter ved samme bord, uoppfordret starter han med å si noe om jordbrukets betydning, og om hvor viktig det er å er å verne om de verdiene som fins innenfor den næringa?. Eller er det et apropos til de siste ukers ubehagelige påminnelser om at nok mat ikke er en selvfølge? At det selv ikke for oss forspiste nordboere er magemålet som i framtida skal bestemme hvor mye vi stapper i oss?

Antakelig startet han karrieren som 1. mai taler ute på Hyggen en gang på 60 tallet. Han husker ikke helt, men om antagelsen er riktig, var nok Vietnamkrigen en vesentlig del av innholdet den gangen. . Derimot husker han godt 1. maitogene på Vestsida. - Det er ikke mange åra siden det i Lier var mye større forskjell på bønder og andre folk enn den er i dag. Men Jagland motsier oss ikke når vi sier at bøndene neppe har hatt det bedre enn når Arbeiderpartiet har sittet ved roret.  -  Og det var  nok en og annen bonde som på traktoren i støvskya ute på jordet 1. mai  i sitt stille sinn visste at han hadde gitt en stemme til de røde, humrer jagland.

Han husker også bestefaren som arbeidet på Lier sykehus, og som utrettelig kjempet for å få 17. maitoget til å gå oppom sykehuset slik at pasientene der skulle kunne få ta del i feiringa fra gittervinduene eller fra krakker i parken. En opplevelse som har vært retningsgivende for han i sammenhenger der menneskeverdet og respekten for mennesket har kommet opp.

Jagand har i mer enn en mannsalder vært en arbeidshest innenfor Arbiederpartiet. I farten tar vi med AUF- leder, partisekretær, partileder, statsminister, utenriksminister og stortingspresident. Ha oss unnskyldt om vi har glemt noe vesentlig.

 - Om det er noe han ser tilbake på med spesiell glede. - Utbyggingen av skolen, sier Jagland, Det at alle fikk muligheten til videre utdannelse, først ungdomsskolen, så treårig påbygning. Og her starter visjonen. Her legger Jagland grunnmuren for det som vel er hans politiske prosjekt, og som han belyser godt senere i 1. maitalen.

Jagland har tro på teknologien, at menneskene gjennom kunnskap og ny viten skal finne løsninger på utfordringene  vi står overfor. Likevel syns vi huske at han for ikke så lenge siden uttrykte stor bekymring for verdenssituasjonen. Vi var  kommet nærmer stupet. Dermed  sa han indirekte at de teknologiske kvantesprangene vi har vært gjenom de siste tiårne ikke har ført til den fred og forståelse vi kunne ha forventet.
Jagland ha i flere bøker gitt uttrykk for politiske tanker og gjennom sin skribentvirksohet bidratt med verdifull innsikt i aktuelle politiske spørsmål. Men sannheten finner han oftest i skjønnlitteraturen. Virkeligheten blir først en realitet når den tolkes gjennom et sinn.
Nå er han bekymret for at et liv foran dataskjermen med fingrene på tastaturet eller i sofaen med fjernkontollen i høyre hånd,  er i ferd med frarøve oss noe av evnen til å være sammen. – Det ser ut tl at pendelen er i ferd med å svinge mot et punkt der vi i større grad føler behov for å søke sammen. Vi trenger møteplasser der vi kan snakke sammen, utveksle erfaringer og gjennom ulike sosiale aktiviteter bryne oss på hverandre. Og Bygdetunet er nettopp en slik arena.

Han synes å ha vært nærværende og her bestandig. Snart blir han vel en senior og skal nyte sitt otium i Lier. – Det er forhåpentligvis noen år igjen til den tida, ler Jagland. – Men jeg ser lysere på det nå enn den gang de borgerlige satt med makten på Stortinget. Vi har tilført kommuneøkonomien mye som har gjort det mulig å fornye og forbedre en sliten eldreomsorg.

En stortingspresident må ha stramme rammer rundt virksomheten. - Du må opp og tale , sier Tonje Evju. - Samtalen er over. Med talen i hodet går han opp trappa for å møte en forventningsfull forsamling. Men kanskje om noen år er vi tilbake på Bygdetunet der vi med dugnadsraka i handa kan utveksle erfaringer om det å ha vært sammen på jorda i noen fantastiske tiår av vårt lands historie.