Mangfold for de få

I går var jeg på Bygdetunet. Der skulle det være slåttedag med rømmegrøt. Jeg forstår at regnværet gjorde det vanskelig å slå noe som helst. Langorva beit dårlig i det seige graset, og det ble bestemt å utsette slåtten ei uke. Men rømmegrøt var det, kaffe og vafler og ikke minst kunne besøkende løse billett og se sommerutstillingen.

Da dagen var over, hadde ni stykker gjort akkurat det. Forrige søndag hadde åtte stykker vært innom dørene på den gamle Vivelstadskolen. Det som er et av de få sommertilbudene til liungene og interesserte tilreisende, ser altså ikke ut til å bli noen publikumssuksess.


Det er fire uker siden jeg var på åpningen av sommerutstillingen Ekte liung? –mangfold eller myter. Og den gang gjorde jeg meg noen betraktninger som jeg nå på overtid gjerne deler med Liernetts lesere.

Hva er en ekte LIUNG? Dette er altså vinklingen Lier kommune har lagt på årets ustilling på Bygdetunet. Og koblet det sammen med ”Mangfoldsåret” som er et nasjonalt prosjekt der søkelyset skal settes på det kulturelle mangfoldet.

Da vi kom på åpningen av årets utstilling på Bygdetunet søndag 22. juni, var tunet tomt, selv om det oppsatte programmet etter tidsplanen så langt fra skulle være over. Treskjæreren fra Kongo hadde ikke kommet i gang pga overskyet vær. Men i Gjestgiveriet fortalte en iraner eventyr for en håndfull barn og noen flere voksne. Plakaten utenfor Vivelstad skole vist fotografier av et femtitalls ikke helt tilfeldig utvalgte liunger. I gangen fikk du festet på deg en button med påskriften ”Ekte liung”.

Jeg vet ikke helt om jeg fortjente den, men det var for å finne ut det jeg var kommet. I det største utstillingsrommet hang et tjuetalls bannere med intervjuer av liunger laget av free-lance journalist Stein Styve. Jeg mistet fokus etter et par stykker. Denne sjangeren er jeg vant med å få presentert i helgeavisenes magasiner, og det slo meg at Stein Styve, som er avismann, burde ha spart litt på kruttet og heller presentert en liung ukentlig i Lierposten, som jo kommer ut en gang i uka. På den måten kunne temaet blitt holdt varmt i månedsvis, i hvert fall for dem som holder Lierposten. Nå hadde jeg en følelse av å bli tatt livet av med graut.

Resten var i grunnen tynne saker. Noen enkle faktaopplysninger om hvordan innvandringen fra fjern og nær har påvirket lierkulturen. Det meste godt kjent fra før.  Det slo meg at her trengs nytenkning. Her burde flere nye liunger vært involvert, noen fra den tause og voksende majoriteten, ressurssterke mennesker, majoriteten som glimrer ved sitt fravær hver gang kulturen settes på dagsordenen. Kanskje fordi de har en følelse at det ikke angår dem?

Det er noe som har slått meg når det gjelder utstillinger og arrangementer på Bygdetunet. De synes alle å være skåret over sammen lest, og det er de samme personene som står bak uansett hvilke temaer som blir satt opp. Det hele går oppskriftsmessig for seg og utføres av folk som gjerne kan kalles for ”Tordenskjolds soldater”. Utstillingene har stort sett hatt dårlig besøk, bortsett fra de dagene da det har vært aktiviteter utenom selve utstillingen. Til og med når temaet er mangfold, merkes denne tendensen til innavl som gjør at det som skjer ikke blir godt nok kjent blant folk flest i bygda.

Dette gjelder ikke bare aktivitetene på Bygdetunet. Det kjennetegner mye av aktivitetene som initieres fra Kulturkontoret. Ideene er mange og gode og burde fått en bedre behandling og ettermæle enn det som er tilfelle med mye av det som settes i gang. Jeg har erfaring med skolen og Kulturkontoret. Kulturkontoret som i og for seg er svært godt bemannet, har vært svært dårlig til å involvere skolene som jo er bygdas desidert største kulturinstitusjoner.

Til tross for iherdige forsøk gjennom mange år er det ikke oppnådd noen gode og formell forbindelse mellom Kulturkontoret og skolen, i hvert fall ikke på elevplanet. . Den kulturelle skolesekken har betydd en del. Men det er statlige føringer og ikke minst penger fra staten som har gitt resultater. Årets utstilling burde vært midt i blinken for skolene.  Skolene er den viktigste møteplassen for innflyttere til kommunen, enten de kommer fra Nedre Eiker eller Iran. Derfor er det viktig at når fokus settes på kulturmangfoldet i bygda, må institusjoner som har med saken å gjøre dra sammen og sørge for at folk flest bevisstgjøres på det som skjer. Det må mer til enn et sammenbrett A4 ark med trykk på alle sider.

Bygdetunet er et unikt sted, og jeg tar gjerne av meg hatten for det arbeidet en håndfull ildsjeler ha nedlagt på Nedre Overn. Et godt fundament for noe som kan bli så mye mer. Men kanskje har de ansvarlige ikke vært flinke nok til å legge føringer for arbeidet framover, og kanskje har husmannsånden fått råde når ambisjonsnivået er lagt. Jeg tror i hvert fall Kulturkontoret i samarbeid med Stiftelsen Lier Bygdetun skal bestrebe seg på å lage klare og forpliktende prosjektplaner for arbeidet framover, presentere dem for folk i bygda, gi dem til politikerne og gjerne løfte dem opp på et høyere nivå i byråkratiet. Det arbeidet som er gjort gjennom mange år på Bygdetunet er av nasjonal interesse, og arbeidet framover bør foregå ut fra et slikt perspektiv.

Det er mange år siden vi her på Liernett oppfordret til en debatt om saken. Vi gjør det gjerne igjen.

Les også: http://www.liernett.no/?artikkel=2711