Det var denti’

Årboka til Historielaget er i handelen. Her har du julegaven på overtid.

Jeg har i skrivende stund, ettermiddag 23. desember,  gjort et mislykket forsøk på å få tak i Historielagets årbok "Det var denti' i bokhandelen. Da jeg kom hjem, lå den i postkassa. Tumlete som jeg er, hadde jeg glemt at den sendes ut gratis til alle medlemmer av Historielaget. Dermed ble det en stopp i juleforberedelsene, noen gulv får være uvasket og støvsugeren få hvile. For nå må jeg lese årsskriftet. Jeg sier med en gang at dette godt kan være årets glemte julegave, enten den du glemt å gi, eller den idu ikke fikk. Kort sagt julegaven på overtid. Kanskje kan et gavemedlemskap i Historielaget gjøre samme nytte. Da vil du tillegg til årboka få lagets tidskrift, ”Gammelt Nytt” , som gjennom året utkommer med ujevne mellomrom. Der vil du i bilder og tekst bli oppdatert på lagets virksomhet.
Redaktør og hovedbidragsyter i årets skrift er Erik Holm. Jeg leser med interesse forordet som gir god informasjon om årbokas tilblivelse og i tillegg mye interessant statistikk . Som for eksempel at Tranby er underrepresentert i de artiklene som er samlet siden 1985. Og at heftet har funnet sin form - :i hvert fall inntil teknologien og framskrittet tvinger fram forandringer. Og hvis det med det menes å legge skriftet ut på nettet, kan det ordnes med et par tastetrykk.

Men hvem leser årboka? Jeg har alltid ment at skolene i Lier burde være forpliktet til hvert år å kjøpe inn er klassesett. Innkjøpet burde bekostes med penger funnet i et lite siderom i den velfylte kulturelle skolesekken. Det er mer enn 16 år siden jeg hørte kollegaer ved bygdas største skole nevne årboka i en eller annen forbindelse. Men boka er altså en lokalhistorisk kulturskatt som burde ha en større plass i liungenes bokhyller - for ikke å si hjerter. Redaksjonen etterlyser bredere deltakelse når det gjelder bidragsytere til heftet. Nå er det slik at redaksjonens medlemmer selv står for mesteparten av skrivinga.

Til ære for redaktøren går jeg i gang med det som vel må sies å være hovedartikkelen og skrevet av nettopp han, Erik C. Holm. ”Glimt fra barndommen på Gullaug”.

I forordet sier forfatteren at arbeidet har vært både interessant og vemodig. Interessant for oss og mest vemodig for skriveren, tør jeg si. En stemning som gjerne kommer til alle som gir seg i med kast erindringssjangeren, og lar tastaturet få et tynt lag av hjerteblod før skrivingen starter.

Artikkelen er velskrevet og godt disponert med mellomtitler. Den er rikt illustrert med gode bilder fra Gullaug, fra krigens dager og langt opp i 50 åra. Suksessbedriften i kålåkeren, Gullaug Sprængstffabrikk, Sprengen på folkemunne,  var en del av et samfunn preget av store store klassseskiller med de motsetninger en slik struktur reflekterer. Selv var Holm fra en funksjonærfamilie. Men om klassskillene var skarpe, er det klart at motsetningen ikke hindret at i hvert fall unga fløt temmelig fritt mellom de forskjellige samfunnslagene. Og Erik Holm er overalt , på åkeren, i slåtten og i stallen. Naturlig nok har han ikke den samme frihet til å gjøre se kjent i fabrikklokalene, men han tegner i flere sammenhenger et godt og varmt bilde den rakryggede arbeideren, gjerne på vei ut den staslige fabrikkporten til fots eller pr sykkel.

Han er tilbakeholden når det gjelder egne foreldre , men farens kjempehopp dog med fall, beskrives med kjærlighet, beundring og respekt. Og direktøren var av den gamle skole, antakelig på godt og vondt.

Skolen har fått stor plass i artikkelen, og vi som sånn noenlunde tilhører forfatterens samtidige, nikker gjenkjennende til både lærere, fag og andre aktiviteter knyttet til skolen. Det kan i hvert fall se ut som om enhetsskolen i landet vårt har skapt et fellesskap bygd på den forståelsen vi der fikk for viktige sider ved tilværelsen. Men hva skjedde med dynamitten ? Var den bare med på å gjøre det lettere for nordmenn å bygge etterkrigstidas velferdssamfunn?

John W. Jacobsens artikkel fra krigstida i Lier letter på sløret til ei vanskelig tid. Gjennom samtaler med avdøde Arvid Fuglerud på Snarum gård gir Jacobsen et instruktivt tidsbilde av hvordan livet kunne arte seg på landsbygda de fem krigsårene. Her er det mye om rasjonering, nydyrking og matauk. Hverdagsliv under krigen. Ja, langt på vei, men som alltid når denne mørke tida i historia skal opp til overflaten, blir så mye usagt. Det er så mye farlig som gjør at vi vel aldri helt får beretningen med overskriften: Slik var det under krigen. Men jeg mistenker Jacobsen for å sitte inne mer stoff, intervjuer og opptegnesler fra et liv i lokalhistorias tjeneste, som i mange år framover vil være viktige bidrag i årboka.

Lier flyplass, unnskyld meg, men jeg leste fyllplass første gang jeg så overskrifta. Ja, hvorfor ikke? Om noen år vil kanskje også den ligge innenfor tidsrommet "denti’," men forhåpentligvis ikke bli sett tilbake på med et nostalgiske og vemodige blikk.
Historien om flyplassen, i mange år hovedbase for Drammen flyklubb, er en interessant del av Liers nærhistorie. Her fins gode bilder koblet til en beretning om en aktiv klubb som drev en spennende, men lang fra ufarlig aktivitet ikke bare over Liers luftrom. Nå er den takket være mangeårig klubbmedlem, Stein Gulli, kommet mellom to permer, men med en del løse tråder som spesielt interesserte kan nøste opp og legge ut i framtidige årbøker.

At Edvard Munch døde på Kittilsrud (i Sylling?), og at chief detective i Shanghai i en ikke for fjern fortid var fra Lier, kan du lese mer om i heftet.
Lier Historielag har drevet en ikke ubetydelig forlagsvirksomhet. I artikkelen, ”Velbekomme” 25 år. letter forfatteren, Unni Hafskjold, litt på lokket og gir oss innsyn i hvordan arbeidet med bestselgeren kom i gang.

Øystein Røed har redigert opptegnelser faren hans gjorde mens han arbeidet på Skjåstad gård. (merk skrivemåten) Og vi får innblikk i familien Hoffgaards korte, men hektiske tid på Skjåstad, en familie som skilte seg kraftig ut på alle måter i Sjåstadsamfunnet, som det står under en av bildetekstene.

I festlig lag har jeg her i bygda kommet i kontakt med folk som mener å være i slekt med Nils Sveinsson Tordenstjerne. I en tettpakket artikkel av Astrid K. Natvig, kommer vi nærmere adelsmannen med røtter i Lier. Men en oversikt over etterkommerne helt til den ytterste kvist på stamtreet bør komme i 2007 utgaven.

Det gode og omfattende bildematerialet med fyldige undertekster gjør heftet til god coffee table litteratur som gjerne kan ligge framme til gjennomsyn for alle som stikker innom i jula og langt ut på nyåret. Liernett sier:
”Velbekomme”!

P.S. I Lier Historielags Årskrift fra 1979/80 har F. M. Bugge en interessant artikkel om Gullaug i eldre og nyere tid. Den er et godt supplement til Holms artikkel i årets tidsskrift