Med Grimsrud til Fjulsrud

Per Grimsrud etterlot seg en litterær arv bestående av alt fra store skjønnlitterære verk til vers, sangtekster, prologer og tekster fra livet i Lier. I boka "Lier i våre hjerter" finner vi eksempler på det meste.

Ettersom påsken er en tid for lesing tok jeg med meg ei bok av den mangfoldige lierforfatteren på sykkeltur tidlig i ferien. Jeg må innrømme at jeg ikke har lest romanene han har skrevet, og det var heller ikke noen av dem jeg valgte som reiselektyre på sykkelturen som denne gangen gikk nordover langs østsida av Holsfjorden.

Jeg krysset grensen til Hole, tok til høyre og krøp under bommen på veien ned til Fjulsrud. Kommunegrensen skjærer eiendommen med den gamle skysstasjonen i to. Sykkelen stilte jeg inntil ei osp på Holesida. Jeg fant det best å se det hele litt fra utsida når jeg nå skulle gå i gang med en reinspikka heimstadikter.

Grimsruds verden er innenfor en radius sånn ca en spasertur fra dørstokken heme. Likevel er dette en god nok referansebakgrunn for en som gjennom sine skriverier bokstavelig talt evner å få gråstein til å glimre. I sum handler livet ofte om de små prosaiske tingene, og blir de formidlet rett og sett gjennom et kreativt sinn, føler vi oss ikke bare hjemme i det vi leser, men kan også få et nytt syn på det vi betrakter som hverdagslige trivialiteter.

Boka ”Lier i våre hjerter” er bygdehistorie sett gjennom et kunstnersinn. Derfor har ikke boka kildehenvisninger i vanlig forstand. Derimot fins det på siste side et blide av forfatteren med blottet hode, lua i høyre hånd, i venstre et møkkagreip. Noe i nærheten av en kilde finner vi likevel i ”Sagaen om Skapertjernsløkka” der Grimsrud skriver: ”Fra denne mannen (Karl Olsen) har nedskriveren av denne historien fått mange tips om begivenhetens gang”.
Om noen skulle komme til å spørre meg om hvordan det var på Vivelstadnølla, ville jeg bedt dem lese ”Mølledrift i Vivelstaddalen.” Og egentlig kunne jeg vel brukt historie etter historie til dokumentasjon på om hvordan det engang var.

Grimsrud skriver med det spesielle skråblikket som gir fortellingene snert og spenst, og dessuten med en medfødt sans for å ordlegge hverdagen på en lett og uanstrengt måte. Men aldri ondskapsfullt. I ”Når gjøken galer” hører vi om gårdsgutten Teodor som vel neppe hadde utseende med seg, men som Grimsrud beskriver slik: ”Han hadde så mange gode egenskaper at vi glemte det ytre”. Grimsrud hadde en uhøytidelig og hva vi sier ”leikin” holdning til livet.

I novella "Sol, regn og revekrok" forteller han om tre ektepar fra bondetanden som etter et glass selters med farge søker ly for regnet på låven. Der frister årets høyavling til en revekrokkonkurranse i all vennskapelighet - og for noens vedkommende i bare undertøyet.

Det er litt hummer og kanari i den flere enn 200 sider tykke boka. Kanskje særlig blant diktene. Men også her finner vi skrivekunst av beste merket. Diktet ”Lengsel”er et formfullendet og inderlig stykke poesi om smerten og savnet over det å bli enkemann, men ispedd verselinjer fylte av gode minner om et rikt samliv.

Før kvelds er jeg gjennom det meste, leser om igjen et par innledninger halvhøyt, merker meg dialektord og hører at hele setningsrytmen har noe umiskjennelig liersk over seg. Jeg er blitt frøsen og litt urvin etter å ha liggi på bakken i tørrgraset hele dagen.

Reint illevøren er jeg da jeg triller sykkelen opp mot gården der jeg har det mørke og tomme vinduet i andre etasjen på våningshuset midt i mot. Derfra var det jeg en høstkveld for mange år siden hadde en uhyggelig fornemmelse av å bli iakttatt. Men det er en annen historie. Og i følge kartet hører den ikke Lier til.

I forordet leser jeg at ”Lier i våre hjerter” er tilegnet Lier Historielag. Mulig overskudd går i sin helhet til lagets fond for bygdetun.


Skulle det fortsatt være bøker tigjengelig for salg, bør de legges ut på servicetorget – med en varm anbefaling.