Månedens blomst til Mari Grimsrud

Septemberblomst til rockens grand ”old” lady

I nesten 20 år har Mari Grimsrud vært leder på LMV – Lier musikkverksted, eller ”rockeværste” som vi sier. Godt  hjulpet av Bent Bredesen og Finn Tore Tokle, som begge er instruktører og står på mer enn de fem timene i uka de er blitt tildelt for å drive instruksjon på stedet.

Hun har sjekket ørene, hørselen er upåklagelig, og vi registrerer også at de ikke har synlige tegn på skade etter i årevis å ha vært utsatt for mye heavy sound. Tvert i mot, hun har blitt mer lydhør overfor de signalene ungdommene gir henne.  Hun er dessuten blitt forsterket i troen på at arbeidet hun gjør er viktig og har store vyer for hvordan Liers kanskje beste tilbud til ungdom skal være i årene framover.

Det lukter litt husokkuopasjon og noe punk i lokalene til Roockeverkstedet i gamle Hegg skole, der en verdig tjuetalls arkitektur så vidt skinner gjennom ombygging, tagging, grelle farget og manglende vedlikehold. - Her har vi holdt på siden ped. senteret forsvant på slutten av 80-tallet, sier Mari. - Vi har gjort det beste ut av det. Hele bygningen er en bekreftelse på at stilige og kostbare omgivelser ikke er en forutsetning for et godt ungdomsmiljø.

Ungdommen selv liker seg der. Musikken er det viktigste, og ringvirkningen fra den gir grobunn for sosiale aktiviteter. I fjor var nesten 150 ungdommer tilsluttet rockeverkstedet. Band ble stiftet, gikk i oppløsningen og oppsto i nye konstellasjoner.

Slik er rockehverdagen. Time etter time blir brukt på nye riff, sanger og tekster. Så hyggelig er det der at mange er medlemmer uten noen gang å ta i et muikkinstrument. Lisa fra Sylling er på plass fem over fire. – Hei, tenkte kanskje å få gjort litt lekser, finner nok noen å jobbe sammen med.

Terje kommer med kaffe. Han er kokk og har vært på rockeverkstedet i mange år. - Det har hendt vi har hatt servering på noen av konsertene, men nå som vi har fått hele førsteetasjen til disposisjon, har jeg tanker om en akustisk kafè , sier Mari. - En fast dag i uka der vi i tillegg til serveringa kan ha små opptredner på en intimscene, projektor i taket og lerret til filmbruk, og på veggene plass til utstillinger, tegninger, fotografier og malerier. Musikere har ofte mange talenter.  Vi kan jo ikke sitte passive og vente på Kulturhuset, sier Mari. Hun ser positivt på planene som er i gang for å få et samlende aktivitetshus i bygda og tror miljøet  på Rockeverkstdet kan ha en god virkning på hele atmosfæren i et slikt hus. Men med sin bakgrunn fra jorda vet hun at omlanting tar tid og ikke alltid vellykket.

Entusiasmen er upåklagelig, antakelig den samme som fikk henne til å begynne på linja for kunst og kultformidlig på Bø distriktdshøyskole på slutten av 70 tallet. Det var den gang en voksende bevissthet om at kunst og kultformidlig var et offentlig anliggende, og kulturkonsulenter fikk plass på rådhusene i kommunene. Flere kulturarbeidere i Lier fikk sin skolering i Bø omtrent samtidig med Mari.

Kulturinteressen var en del av farsarven. I tillegg til å være en god forfatter var Per Grimsrud interessert i musikk og likte godt å synge. Alt i 1971, midt i i hippitida, opptrådet Mari, med søster Anne og Liv Astrid Hoff, som forresten senere gikk til operaen, på scenen i Chateau Neuff. I bunader sang de ”Gamle Noreg nørst i grendom i valsetakt. - Gjett om det ble suksess, ler Mari.

Hun har jobbet med film , vært en stund i USA, men vendte tilbake til hjembygda hvor hun drev ungdomsklubben på Engersand i noen år før hun gikk over til ungdomsklubben på Tranby. Kulturarbeid på grunnplanet, for å si det sånn. Og hun trives. I alle år har hun vært en god støtte for såre ungdomssinn som til tider har manglet støtte i hverdagen, og det er ikke egenskapene som habil gitarspiller Mari har hatt mest bruk for ved slike anledninger.