Under samme himmel
Niendeklassingene på Lierbyen skole med flott og tankevekkende musikal
Antakelig blir framtidas skole fri for musikklærere, formingslærere også for den saks skyld, for ikke å snakke om lærere i drama. Nei, det er leseferdighetene som må bli bedre i norsk skole. Lesehastigheten må forbedres på alle nivåer slik at vi skal kunne lese oss forbi finner, spanjoler, kinesere og en og annen afrikaner.
Det er visst ikke så farlig med hva som blir lest bare tempoet er på topp. Og da får heller ”den kulturelle skolesekken” og annet som kan flytte fokus fra målet, som er å gjøre det best mulig på tvilsomme internasjonale undersøkelser, bort. Til neste år er vi på pallen.
Det er etter ei slik tankerekke det er så befriende godt å bli minnet om hva skolen egentlig dreier seg om, slik vi ble det i gymsalen på Lierbyen skole torsdag formiddag.
Dit hadde nesten 70 niendeklassinger med to drevne og topp motiverte musikklærere, Turid Jørgensen Rivrud og Bent Bredesen, invitert medelever fra andre ungdomsskoler i bygda til å se musikalen de hadde jobbet med de siste fjorten dagene. Dvs. mange av tekstene ble gjort ferdig sist høst.
Forestillingen ”Under samme himmel” har et alvorlig tema: krig og konflikter, og vi fikk gjennom sang og musikk oppleve hvordan spiren til krig og ufred synes å følge oss fra vuggen til graven. Forestillingen var også et apropos til en verden der barn ofte blir kynisk utnyttet i de voksnes krigsspill. Gjennom tekster fikk vi høre hvordan mennesker til ulike tider har sett på krigen. Men sterkere enn ord var kanskje det budskapet som ble formidlet gjennom elevenes musikk og dans fra scenen. Dette var et samarbeidsprosjekt der alle elevene var engasjerte, og som sådant et skoleeksempel på hvordan fred skapes i praksis.
Budskapet var klart, og et flertall av bygdas ungdomskoleelever viste ved forestillingens slutt at de hadde skjønt det.
Turid og Bent satte også i fjor opp en musikal. Da var temaet indianernes skjebne i Amerika. Temaene i både den og årets musikal var på sett og vis hentet ut fra skolens pensum, men de var i tillegg enestående bidrag til det holdningsskapende arbeid skolene er forpliktet til å drive.
Liernett gir toppkarakter til samtlige elever. Men vi vil også berømme Turid og Bent for fremragende pedagogisk og musikalsk ledelse. I en tid da vi er travelt opptatt med å fylle opp den pedagogiske skraphaugen, må vi være forsiktig så vi ikke slår ut ungen med badevannet. Vi bør slå ring om lærere som gjennom å løfte blikket fra læreboka skaper trivsel i klasserommet ved å gi elevene praktiske oppgaver som gir rom for refleksjon og ettertanke – særlig i en skole som blir stadig mer teoretisk.