Nygårdshaug som klassesett

Det synes Kirsten Jellum, norsklærer ved Tranby skole, etter å ha lest Mengele Zoo for 9. klassen sin

Tidlig i fjor høst startet Kirsten Jellum høytlesning fra Mengele Zoo i norsktimene.
Boka er en murstein på 400 sider og handlingen er mangfoldig og komplisert. Boka har vært en av Kirstens favorittbøker helt siden den kom i 1989, og hun har lenge ønsket å dele sin egen gode leseopplevelse med elevene.

Da hun begynte, kunne hun ikke ane at boka skulle bli valgt av en folkejury Til Tidenes beste norske bok i et samarbeid mellom NRK og Dagbladet.

På plassene bak seg har lierforfatteren Hamsun og Undset. Mye skal skje i skolen, og det kan derfor være vanskelig å finne tid til å lese en så omfattende bok fra perm til perm. Men Kirsten kom i mål.

Det er god pedagogikk å bruke tid på lesing. Aktiviteten gir rom for ettertanke og refleksjon, og elvene har fått mye igjen for å ha vært aktive lyttere i mangfoldige timer. Vi samlet noen elever og Kirsten i et kort friminiutt og fikk høre at på Tranby er Nygårdsahug en virkelig litterær kanon. Godordene om ”Mengele Zoo” kom som perler på en snor.

Her følger noen av dem:
-Spennende
-Vi lever oss inn i den
- Bra språk. Artig å høre Kirsten lese stygge ord
- Boka snakker direkte til oss
- Vi får kjennskap til bakgrunnen for terrorisme
- Men jeg skjønner ikke hvorfor uskyldige sivile må bli
drept
- Hovedpersonen opptrer i mange forskjellige miljøer
- Den er litt magisk og morsom også
- Spenning fra start til slutt

Vi stopper med det og legger ved Kirsten Jellums egen vurdering av boka. Dessuten nevner vi at boka nå fins i billigutgave i bokandelen til 99 kroner.

Om ”Mengele Zoo” og Gert Nygårdshaug.

Gert Nygårdshaug er etter min mening den beste norske forfatteren i sin generasjon, og det gleder meg at han og romanen ”Mengele Zoo” nå får den oppmerksomhet han fortjener.

Nygårdshaug har store kunnskaper om naturen, både den norske og den man finner i mer eksotiske strøk. Skildringene hans bugner av navn på trær og planter, dyr og insekter. Han beskriver klima, kultur og terreng som om han hadde vært der – og det har han også! Før hver bok gjør han grundig research, og når boken er lest, føler jeg at jeg også har vært på reise i et fremmed land. Dette gjelder ikke minst Mengele Zoo, der han tar leserne med til flere landskap i Sør-Amerika.

Han har en eventyrlig fantasi og oppfinnsomhet, noe man bl.a. kan se i de mange finurlige og morsomme navnene han finner opp til sine romanpersoner. I Mengele Zoo møter vi for eksempel den varmblodige jenta ”Ildebranda”, eselet ”President Pingo”, den forhatte amerikanske industriherren ”D. T. Star” og hovedpersonen, sommerfuglfangeren Mino, som kaller seg ”Mariposa Mimosa”. Et annet eksempel er valutabetegnelsene i de
oppdiktede republikkene i Sør-Amerika som Mino reiser gjennom – de kalles ”bolivares”, ”crazys” og ”crazos”.

Mengele Zoo handler om den lille gutten Mino som vokser opp i en landsby i jungelen. En dag blir familien hans og resten av landsbyen meiet ned av grådige amerikanere – de var i veien for storindustrien. Mino ser dette, men klarer å komme seg vekk. Han blir reddet av en snill, omreisende tryllekunstner, som lærer ham mange nyttige knep. Disse kommer godt med når Mino etter en tid blir helt alene i verden.

Han opplever urettferdighet og svik, tortur og andre grusomheter, men får også noen gode venner, bl.a. en vakker kjæreste. Tilfeldig kommer han over mange gullbarrer i gammelt vrak, og han klarer å hente dem opp etter hvert som han trenger penger. Etter flere år med problemer og sorger, men også mange gleder, ender Mino og hans venner opp som en gruppe politiske sabotører – eller ”terrorister” som myndighetene kaller dem. De blir ettersøkt over hele verden, og deres merke, en blå sommerfugl, skaper frykt og raseri over hele den industrialiserte, rike delen av verden.

I ”Mengele Zoo” tar Nygårdshaug opp flere temaer som er veldig aktuelle i dag: Den internasjonale kapitalens hensynsløse ødeleggelse av miljø og klima, undertrykkelsen og utnyttelsen av fattige mennesker i fattige land, brudd på menneskerettighetene og den økende kampen mot alt dette gjennom voldelige handlinger som drap og sabotasje på bygg og anlegg.
Scenen der Mino får en enorm bygning til å rase sammen får oss til å tenke på New York i 2001, men boken er skrevet i 1989! Det er trist å se hvor rett forfatteren har fått i denne romanfiksjonen. –

Men ”Mengele Zoo” er ikke bare en bok om problemer og politikk. Den er morsom og har en mengde vakre skildringer av natur og mennesker, og ikke minst en rørende og vakker skildring av en sterk kjærlighet mellom to svært unge mennesker.

Som norsklærer har jeg lest mesteparten av boka for en 9. klasse på Tranby skole. Den falt i smak, og femogtjue femtenåringer satt musestille og fulgte med. Boka er tjukk, og vi rakk ikke gjennom hele, men jeg har oppfordret dem til selv å lese den overraskende slutten. Det tror jeg bestemt at flere av dem vil gjøre, og i alle fall har de fått en stor og fristende smakebit av Nygårdshaugs forfatterskap.

Jeg applauderer og gratulerer Gert Nygårdshaug med førsteplassen hos ”folkejuryen” som kåret ”Mengele Zoo” til Norges beste bok.


12. juni 2007
Kirsten H. Jellum

Les også:

http://www.liernett.no/?artikkel=1613