Gert Nygårdshaug til Tranby bibliotek

Fredag 20. oktober blir det gjensyn med forfatteren Gert Nygårdshaug på Tranby bibliotek. Sist han var der på forfatterbesøk var 20. april 2000

Han debuterte som 20-åring med diktsamlingen Impulser. I de 30 åra som har gått siden den gang, har han skrevet omlag 30 bøker. Forfatterskapet kan deles inn i seks hoveddeler: Som nevnt startet han som lyriker. Senere har det det blitt 5 diktsamlinger til. Videre har han skrevet en romantrilogi i et erkjennelsesteoretisk tekstlandskap (Dverghesten, Nullpluss og Sølvhjerte.

I 1995 kom en barnebok fra hans skuff. I alt har det blitt fire barnebøker. I romenene Bastionen, Mengele Zoo og Himmelblomstreets muligheter, Prost Gotvins Geometri og Afrodites Basseng, tar han opp aktuelle samfunnsspørsmål.

Han er imidlertid mest kjent for sine bøker om detektiven Fredric Drum. I alt ti historier hare det blitt siden starten i 85. I tillegg til dette og kanskje som en overgang mellom lyrikken og romanene, har han gitt ut to novellesamlinger.

Tranby bibliotek

Les også En indianer fra Nord - Østerdalen. Møte med Gert Nygårdshaug på tranby bibliotek 20. april 2000

Skrevet av Thorvald Lerberg

Vi begynner med begynnelsen. For når det er forfatterbesøk på Tranby lager gjerne musikklærer David Rivelsrud sammen med elevene en fint avstemt innledning til hovedprogrammet. Nå var det to klarinetter, gitar og seljefløyte som ga tonefølge til noen av Nygårdshaugs tekster. Et variert instrumentutvalg som gjennom forskjellige typer musikk gjenspeilte det kontrastfylte, og den store spennvidden i Nygårdshaugs dikting.

Dette er god pedagogikk og bør absolutt være noe å ta med seg i jakten på den gode skolen. Nygårdshaug hadde elevene med seg fra første kapittel. Han var fortelleren, formidleren som satt inne med de gode historiene og som ga dem videre på en engasjerende og interessant måte.

Det begynte med oldemors historier ved vogga. Tynset må ha vært stedet Asbjørnsen og Moe glemte. Men Nygårdshaug har gjort jobben for dem, og vi anbefaler alle å supplere de klassiske eventyrbøkene i hylla med Nygårdshaugs samlede.

Før han var tjue fikk han antatt diktsamlingen ”Impulser”. I likhet med mange unge på 60 og 70 – tallet sto også Nygårdshaug på siden av "the establishment". Så ble det romaner, nærmere 20 stykker hittil. Nygårdshaug er ingen tråkig intellektuell som skjuler seg bak flere lag med akademisk dannelse, og som lar bøkene merkes av det. Det fins nok av forståsegpåere i litterære miljøer som til og med vil rynke på på nesa av hans navnvalg på romanfigurene, slike som Bersvend Akkbakken og Skarpstein Olsen. De er sentrale figurer i den siste kritikerroste boka, ” Den balsamerte ulven”
- Det er nysgjerrigheten som driver meg, sier han. Ikke nødvendigvis det å trenge til bunns i en sak, finne de rette svarene. Viktigere er det å finne forklaringer som ikke virker for usannsynlige for den menneskelige tanke. Oppveksten på Tynset har satt varige spor, og han kan ikke fri seg fra den. Lange filosofiske utredninger kan gjerne ende i en platt bygdevits eller et folkelig munnhell.
Å lese Nygårdshaug er som å stå i en gotisk katedral mens pateren messer ei barneregle. På en stein i gulvet får hovedpersonen øye på skrifttegn fra en fremmed kultur, og ved inngangen står Jularbo med Cadillac klar til å kjøre han hjem til gårdsbruket. Nygårdshaug er en altetende feinsmecker med en glupskhet som setter sterk smak på både form og innhold i det han skriver. Bøkene har en dobbelthet som det trengs tid å venne seg til. Når intoleransen og trangsynet driver han ut, når Dyret i åpenbaringen aldri blir annet enn et par skabbete ulver inne på fjellet, og festdrikken blir hjemmebrent, slår han strikken rundt livet, hekter den til låveveggen før han slipper seg - gjerne jorda rundt.

Mest hjemme hjemmefra har Nygårdshaug følt seg i Sør-Amerika. Norsk bygdehumor har kanskje noe til felles med søramerikanske litteraturtradisjoner. Nygårdahaug er klart påvirket av latinamerikansk skrivekunst. Ofte er setningene lange, og på sidene forteller han at virkeligheten er en mental tilstand. Bindsterke verk viser at han er oppriktig engasjert i uretten i Amazonas. Og når han forteller om avbrenning og mord i regnskogen , skjønner vi at dette kan han. I det han skriver ligger en dyp og ekte følelse for natur og økologi. En respekt for jorda og alt som lever på den – til og med for menneskene. Han fanget alle med fortellingen om indianergutten som opplevde å få se foreldrene bli drept og landsbyen brent ned.
Nå fikk jeg lyst til å lese mer. Jeg hadde tidligere reagert på noe hos han som jeg vel anså som stilbrudd, noe som gjorde at jeg ikke helt greide å plassere han. Men slik er virkeligheten, sier Nygårdshaug. – Det jeg ikke helt har greid, er å skildre livets ondskap. Den overgår virkelig all menneskelig fatteevne, fortsetter han.

Under rsearcharbeid i Sør-Amerika har han blitt ranet flere ganger. En gang skulle han skytes i ryggen, men kula traff leggen. Slikt er greit å nevne, og det interesserer elevene. Den hardkokte romanforfatteren smir litteraturen ut av egne erfaringer. Og alle følger med. Fru Monsen på biblioteket som har forhåndannonsert, lagt ut bøker av forfatteren på eget bord og hengt bilde i vinduet. Lektor Lars Kolle har ordna med uspretta bøker til signering og styrt med det praktiske. Nå får han bekreftet noe han alltid har sagt, - nemlig at litteratur er viktig.

Og ved forfatterlunsjen er vi enige om at St. Hallvardlegenden egentlig ikke er så mye å skryte av. Men Nygårdshaug fascineres desto mer over dypvannsrøya i Holsfjorden, og han innrømmer at en draggetur etter den,  kunne vært en kjærkommen avveksling fra de utallige fisketurene etter harr i Glomma. Det ringer. Nygårdshaug tar på seg cowboyhatt og er klar til å gå. Men var ikke han indianer? I hvert fal bor han i Lier.

Thorvald Lerberg