De fleste liunger har fått med seg at Lier – Kanada ligger sørvest for Sylling mellom Delekant og Solbergelva. Dvs. stedets geografiske utstrekning er så vidt jeg vet ikke klart definert. Stedet er i dag kjent for det slitesterke 25 år gamle mosjonsløpet ”Kanada rundt”. Undertegnede skrev i år 2000 en ”Ode til kanada rundt”. Diktet er gjengitt i boka ”Lier år 2000”.
Thomas. I nærheten av dette stedet skal "kanadieren" ha bodd
Kanada er kjent blant skientusiaster som svært snøsikkert fra oktober til april, og stedet er utgangspunkt for turer til bl.a Nykjua. Når jeg søker historisk informasjon om Øvre Lier, bruker jeg gjerne John Willy Jacobsens bok Øverst i Lier. Jeg fant ikke noe der om opprinnelsen til navnet Kanada. Likevel anbefaler jeg sterkt alle som er interessert i Kanada og omliggende herligheter om nettopp å lese utvalgte stykker fra Jacobsens bok.
Dermed slo jeg opp i Lier bygdeleksikon fra 1997. Der leste jeg: Kanada. Området nord for Tronstad rundt Solbergdammen vest i Lier. Det er flere versjoner av bakgrunnen for områdets navn. Den mest kjente går ut på at en kremmer, som hadde vært i Canada omkring århundreskiftet, dro gjennom bygdene med kremmerkofferten sin. Han ankom området i et forrykende søvær, og skal ha uttalt. ”Dette er som å komme tilbake til Canada”. Senere ble navnet Kanada hengende ved strøket. Andre kilder oppgir at en kjøpmann på Tronstad var opphavsmann til navnet".
Jeg har fra flere hold hørt at navnet stammer fra en hjemvendt tømmerhogger som hadde vært på hogst i Canada en periode i begynnelsen av forrige århundret. Denne teorien går også kuturprisvinner Arne Riddervold delvis god for. Han peker også ut Thomas , et sentalt beliggende sted i Kanada, der den hjemvendte tømmerhoggeren skulle ha hatt en hytte i nærheten. Men tankene er satt i sving og for mitt vedkommende streifer de innom en ungdomshelt, Aksel Sandemose. ”En sjømann går i land, Fortellinger fra labrador og Misery Harbour, er uhyggelige historier, fylte av savn, angst og umenneskelig slit, og de foregår blant nordiske nybyggere, tømmerhoggerr og sjøfolk i Canada i begynnelsen av det forrige århundret. Var det minner derfra den mystiske kanadieren sleit med når han i lyse vårkvelder stod ute på tramhella og hørte suset fra Solbergfossen.
Navn uten naturlig forklaring blir det uvilkårlig spunnet myter om, ofte blir det myteskapte stående som evige sannheter. Kanada, og Kuba som er på Lierskogen, er navn uten sannsynlige norske røtter. Rett adresse etter gammelt for Kværner på Tranby, er Fisarudhagan, et navn like norsk som nissen. Men mytemakerne har kunnet spore det tilbake til tyrkeren Fezaro. Kjent liung?
Søndag 11. mars 2007 20:12: Thorvald Lerberg
Takk for informativ kommentar. Du legger opp til en artikkel om aparte navn i Lier.
Mandag 12. mars 2007 22:10: Truls Hallingstad
I depresjonstiden mot slutten av 1920-årene var det enorm arbeids-ledighet og store ungdomskull der mange ikke så noen som helst mulighet til å komme i arbeid og få en ussel lønn. De måtte trygle om litt til livsopphold fra Fattigkassa, den tids sosialkontor. Trolig for å spare utgifter til understøttelse på lengre sikt, vedtok kommunestyret å bevilge reisepenger til Canada for arbeidsledig ungdom. Mange reiste, få kom tilbake. Hvem ga navn til Kanada?
Mandag 12. mars 2007 22:47: Thorvald Lerberg
Truls Hallingstad. Du er inne på en uhyre spennende del av vår relativt nære historie.Jeg oppfordrer deg til å skrive en artikkel med tilknytning til f.eks Fattikassas betydning. Slk jeg kjenner deg har du en egen evne til å gjøre det meste interessant.
Tirsdag 13. mars 2007 09:39: Knut A. Andersen
Bravo Thorvald og Truls!
Kjente og ukjente stedsnavn i Lier er en nøkkel til spennende deler av Liers historie.
Her om dagen ble jeg spurt om opprinnelsen til stedsnavnet Pantegutten, men ble svar skyldig.
Kanskje Thorvald og Truls kan gjøre "Ukens stedsnavn" til en ny suksess på Liernetts allerede populære nettsider.
Tirsdag 13. mars 2007 15:15: Thorvald Lerberg
Knut A. Takk for rinteressen. Du er nok ikke helt tom for gode stedsnavn sjøl heller, kjenner jeg deg rett. Jeg skal ta en prat med Truls H. neste gang jeg treffer'n. Kanskje i solveggen på Bygdetunet?
Tirsdag 13. mars 2007 21:07: Truls Hallingstad
Pantegutten var i følge troverdige kilder en pantefullmektig som tok oppdrag fra lensmannen eller annen offentlig innkassator, etter betegnelsen "gutten" har han fått tilnavnet i ung alder, og så har det blitt hengende ved boplassen hans helt til våre dager. Men den som vil se Pantegutten bør skynde seg, for nå har skogen tatt tilbake løkka, og flyttet inn i stua som trolig er bygd i 1853 (mer)
Onsdag 14. mars 2007 17:14: Truls Hallingstad
Ved midten av 1800tallet skal det i Drammen ha vært en pantefullmektig som undertegnet med "Ole Pante". Den som kjøpte løkka i 1853 og trolig bygde der, het Ole Gulbrandsen, var født i Hallingdal 1796l, men kom til Lier fra Drammen. Hadde familie 1865 og kalles løsarbeider, bor alene på plassen i 1875. I 1900 bor Andreas Johansen i Pantegutten med kone og to sønner.
Torsdag 20. september 2007 14:24: Svend Asbjørn Sylling
Hva med stedsnavnet Steglehaugen mellom Sylling og Øverskogen?
Jeg hørte en gang en historie om opprinnelsen til dette stedsnavnet, men det var nok i stor grad muntlig overlevert. En god blanding av fiksjon og fakta som blant annet omhandlet den siste henrettelsen i Lier.
Noen som vet noe mer om stedsnavnet Steglehaugen?
Torsdag 20. september 2007 20:01: Knut A. Andersen
Om navnet Steglehaugen:
Jeg henter en mulig forklaring fra Kongsberg, der Steglet er navnet på en bydel:
"Navnet har sitt opphav i en straffe- og henrettelsesmetode som har vært kjent i Europa siden middelalderen."
Oslo har som kjent sitt "Galgeberg", og enkelte andre byer og steder har nok også latt slike stednavn leve videre selv om de barbariske straffemetodene heldigvis tilhører fortiden.
Torsdag 20. september 2007 22:39: Thorvald Lerberg
Historien om Steglehaugen slik jeg husker den. Det dreier seg visstnok om den siste henrettelsen i Lier, antakelig på slutten av 1700 -tallet. En tjenestegutt på Drag hadde satt unge på ei tjenestejente. Det passa nok gutten dårlig, for han tok livet av jenta med kniv bak låven. Han ble ført til et arrestlokale på Lierstranda, ble dømt til døden og skulle da som skikken var noen steder, halshugges på det stedet der ugjerningen var begått. Han skal før selve halshuggingen ha angret og bedt om syndenes forlatelse overfor presten. Dermed slapp han den verste form for tortur før selve øksehogget, men skal ha blitt kløpet i med glødende tenger. Deretter ble hodet satt på stake (stegel) til skrekk og advarsel. Stedet der staken ble satt, ble senere kalt Steglehaugen. Dette er hva jeg har hørt. Kom igjen, Truls
Fredag 21. september 2007 08:07: Knut A. Andersen
Mer om historien bak navnet.
Liers historie gir også mye informasjon om hendelsen som medvirket til stedsnavnet.
All tekst og alle bilder fra de seks bindene med Liers historie er tilgjengelig i søkbar versjon på www.lier.historielag.org/lierhistorie.htm
Søk på "steglehaugen" for å finne ut mer om den makabre tildragelsen i 1749.
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
