Steng biblioteket og bli med på kjøpefesten

Rådmannen har foreslått å legge ned Tranby bibliotek. Dermed mister kommunens tettest befolkede område bibliotekstilbudet i nærmiljøet. Dette vil i stor grad gå utover unge og eldre, og våre nye landsmenn som er flittige bibliotekskunder. Skolene på Tranby vil miste muligheten til å videreutvikle et kombinasjonsbibliotek på eget område. Forslaget har møtt massiv motstand blant folk på Høgda.

Biblioteksekspertisen: Bibliotekar Jorunn Aasland og fullmektig Aina Feindt

En gang laget Henrik Wergeland et bibliotek for vanlige folk slik at også de ubemidlede skulle få innsyn i - og kunnskap om samfunnet. Det skulle gjøre folk mer i stand til å bestemme over seg selv og forandre det som var nødvendig å forandre. Wergeland var en god nordmann, og vi vil gjerne at det beste i oss skal være i slekt med han. Wergelands tanker er fortsatt et argument for å opprettholde et godt bibliotekesvesen i en kommune. Det skal bl.a. være et tilbud til alle som ikke har frynsegoder i form av gratis aviser, da gjerne Aftenposten og Dagens Næringsliv, pluss et par magasiner f. eks Kapital og Dine Penger. Fri Internett-bruk er gjerne med i en slik pakke.

Henry Haugsvær - en underskrift blant flere hundre.

Folkebiblioteket er en kunnskapsbase. Derfor trenger du ikke gå lenger enn til hylla med dagens aviser for å lese at den private sektor i Norge er rik og staten velbeslått, men det er en utstrakt offentlig fattigdom i dagens Norge. På biblioteket vil du også kunne lese hva som er ble gjort før for å få et samfunn i balanse. Og du trenger ikke søke blant eventyrsamlingene. Det er politiske prioriteringer som gjør at biblioteket på Tranby i rådmannens planer er skjøvet utfor stupet. Det er snakk om 400 000 kroner. Ideelt sett skal Tranby bibliotek betjene nesten halvparten av kommunens innbyggere. Tranby har mange brukere og utlånet har gått opp uten at det på langt nær er den eneste indikatoren på et biblioteks suksess.

Helga Nestander på over 80 er daglig kunde på biblioteket. Her leser hun aviser og koser seg sammen med jevnaldrende og skolebarn.

Tranby bibliotek er skolebibliotek for Tranby ungdomsskole, kommunens absolutt største, og fungerer også som et slikt for Halllingstad skole som ligger vegg i vegg. Dessuten er Liertun nærmeste nabo. Tranby senter har lite eller ingenting å by på, stedet er preget av for tidlig forfall med tomme forretningslokaler bak stygge fasader, 70 – tallsarkitektur som bringer tanken til det tidligere Øst-Tyskland. Biblioteket har vært en meningsfull varmestue med høy trivselsfaktor. Henry Haugsvær er fast bruker av biblioteket og skriver mer enn gjerne på listene som ligger ute på biblioteket under mottoet: La Tranby bibliotek leve. - Det er så jeg får lyst til å betale fra egen lomme, sier han sint og opprørt. Nå kan han bli tatt på ordet. Den offentlige skolen har satt døren på gløtt når det gjelder å kunne motta gaver fra privatpersoner - hva med å sponse en ekstra god pult til poden, eller en datamaskin som garantert vil gi han et forsprang. Vi har ingen særlig tradisjon her til lands for at samfunnstopper som er uvillige til å bidra til fellesskapet gjennom skatteseddelen, skal kunne markere seg ved å gi gaver til veldedige formål eller til øremerkete oppgaver i ei slunken kommunekasse. Nå kan det vel også hende at dannelsesnivået hos dagens nyrike er på et plan der det vil være mer naturlig å støtte fortsatt drift på Lyngåsbanen enn f. eks. eks Tranby bibliotek. La dette være bakgrunn for en hastesak som egentlig krever øyeblikkelig handling.

Ikke ta fra oss Biblioteket!

Det kan virke som om politikerne er ute etter å få bekreftet at det ikke fins alternativer til nedleggelse og vender det døve øret til alle andre enn rådmannen. Folk på Tranby er i mot nedleggelse. Skolen har en gullkantet avtale med folkebiblioteket som reforhandles hvert femte år. Det er ikke vanskelig å se hvem som ha størst fordel av den avtalen. Og det kan bli dyrt for skolen senere å måtte kjøpe biliotekstjenester. For i framtidas skole er det vel ingen som tror at biblioteket vil få mindre plass, skjønt hvem vet? Skoleledelsen sammen med ressurspersoner på biblioteket bør i hvert fall kunne gi nyttige råd i saken. Så bør det hentes erfaringer utenfra. Det drives mange gode kombinasjonsbibliotek ikke langt utenfor kommunegrensa. Kreativitet er viktig i nnsparingstider – og i denne saken, et reflektert syn på kultur. Tranby bibliotek kan bli det første kuttet i en rekke nedskjæringer innenfor kultursektoren. Ordfører Ulla Nævestad er ikke alene om å kalle kulturen limet i samfunnet. Når det ikke kleber, rakner det meste. Politikere etterlyser innspill utenfra. Betrakt gjerne dette som et slikt, og den politiker som vil tale bibliotekets sak, må bruke det for det det er verdt. Det er for lettvint å si at det ikke finnes penger, og det som sies i klartekst er ikke alltid riktig. I hvert fall bør politikere som tenker å følge rådmannen i bibliotekssaken, tenke seg godt om. Når Tranby bibliotek igjen står på sakslista, kan det hende de ikke er i salen og kan gjøre det godt igjen.

Med rullatoren helt inn