Tenk nytt!
Det er langfredag, og vi lider. Ute er det ikke-vær. Et transparent skydekke sender et hvitt lys over grimete jorder. Det er en dag da værgudene ikke vil bidra med et stemningsløft. Det er dagen da Gud døde - i hvert fall for et par dager.
Påsken blir aldri den samme Foto:Thv.l
I dag tidlig hørte jeg på Bachs Matteus- pasjonen en times tid før Dagsnytt ga meg kortversjonen tilpasset travle menn som jeg. En muslimsk opprørsgruppe truer med å sette fyr på tre uskyldige japanere. Det blir en pause fram til første påskedag. Da kommer om ikke noen annet skjer, siste sats. Korsfestet eller brent, resultatet bli det samme. Korstogene raser videre, bare i en litt annen form og med en annen hensikt. Det er ikke retten til evig liv som forsvares, snarere retten til billlig olje så vi materielt rike kan ha det mest mulig komfortabelt her på jorda før det blir svart igjen. Etter at de vantro nå er i flertall blant nordmenn, har livet på denne sida naturlig nok fått større verdi for folk flest. Likevel er det forbausende mange som tror på et liv etter døden. Ikke så rart etter som forsikringspremien er gratis, og det står ingnting med små skrift om at den bare gjelder hvis forsikringstakeren viser en smule fromhet og fornekter noe av livet her og nå.
Påsken bryter fram Foto: thv.l
Kirken skal gjøre noe for å få folk tilbake. Det skal bli interessant å se hvilke grep som blir tatt uten et helvete i fyr og flamme. Det fins vel knapt noen i Kirken den norske som vil påta seg fyrbøterjobben og få varme under kjelene igjen. I går satt jeg i kirkstua i Sylling kirke og spiste høye smørbrød, drakk kaffe og hadde det hygglig med menigheten. God ide. Samtidig tenkte jeg på at jeg som medlem av menighetsrådet frivillig må ivarete klokkerstillingen flerfoldige søndager i året. Det er dette som kalles innsparing i offentlig sektor – mer makt oppover, mer ansvar nedover. Dårlig ide. Dette bare noen tanker hvis kirkreformatorene mangler ideer.
Vakre vår Foto:Thv.l
Når jeg er i Syling kirke, ser jeg ofte på rubenskopien, Nedtagningen av korset. I går ble synsopplevelsen forsterket av kanontorden og røyken fra brennende moskeer. The war must go on. Jeg er ganske så uvitende og uopplyst og har dermed vært et lett bytte for kristenfundamentalister opp gjennom skolegangen. For det er nemlig slik at kristentroen hos folk er omvendt proposjonal med utdannelse og skarpsinn. Arbeidet i menighetsrådet har ført meg utover historien om død, pine og frelse fortalt av lærere som har sovnet på rep-tasten. Jeg har begynt å se på langfredag med litt andre øyne, og dagens begivenheter skjerper synet. Påskopprøret i Jerusalem for to tusen år siden - romersk okkupasjon, forskjellige folkeslag som slåss innbyrdes, et presteskap som ser ut til å ha det ganske så komfortabelt under okkupantene, og en Pilatus som korsfester denne ene fordi det da senere kan bli lettere å korsfeste noen hundre likesinnede. Mentalt er veien kort til dagens begivenheter i Irak, okkupasjonsmaktens høyteknologiske Abraham- tanks med svingende kanontårn blant evige esler og fattige innfødte i trøstesløs sand. Men blir det kristentro av slikt? Kanskje ikke, men det er et tips til forvalterne av Guds rike på jorda om at det fins alternativer til en ny runde på tredemølla.
Nattverd anno2004 Foto: thv.l
Jeg leste en gang om ei bok av dansken Hans Kirk, Vredens sønn. Om Jeschuba bar Josef, eller Jesus som vi pleier å kalle han. I morgen er biblioteket stengt, men vi får i hvert fall etterfylt påskegget. Fortsatt god påske!