Vafler med jazz - eller omvendt i Sylling
Vafler med jazz - eller omvendt i Sylling Av Thorvald Lerberg At det kan bli penger av musikk er like kjent som det faktum at penger kan brukes på mange måter. I de 14 årene Magnolia Jazzband har hatt sensommerkonserter i Sylling, har overskuddet vært bra.
Forhåndsarbeidet blir gjort av en entusiastisk dugnadskomité, og når musikantene har fått sitt, går resten av pengene til menigheten. Ofte har menighetsrådet kommet med ønskeliste, og der har det m.a. stått piano, stoler til kirkestua og i år et prosesjonskors. Ønskene er blitt oppfylt, og kirken har fått nødvendig utstyr som det ellers aldri hadde vært plass til på et trangt kirkebudsjett. I motsetning til mange andre arrangementer som ofte sliter med å få økonomien til å gå rundt, har altså jazzkonsertene i Sylling været rene pengemaskiner, som har arbeidet til gode for hele menigheten.
Resultatet er blitt et kvalitetsløft på virksomheten t i kirken. Konserten er blitt et begrep i bygda og har et nettverk av trofaste publikummere som vender tilbake år etter år. Ryktet om jazzen i Sylling har skapt positive ringvirkninger langt ut over kommunegrensa og stadig nye fjes dukker opp. Det er ofte et mysterium hvorfor enkelte arrangementer lykkes og andre blir rene katastrofer.
Men den lokale jazzkomiteen, som for øvrig har flat struktur uten fast leder eller kasserer, skal ha all mulig honnør. Den har funnet en form som gjør at både utøvere og publikum aldri trøtner. Så er det vaffelgjengen. Foruten musikk både ute og inne, selger menighetsrådet vafler og andre forfriskninger mellom numrene på utekonserten.
Vi berømmer gjerne rådsmedlemmene og andre frivillige for innsatsen ved vaffelpressene som i timene før konserten okkuperer alle strømuttak på gården tett ved kirken. Neste år er det foreslått å bruke kraftuttaket på traktoren til røra. Vaffelpengene går også til arbeid i menigheten. Magnolia Jazzband feirer 30 års jubileum og gir i den anledning ut en CD med et vakkert og rikholdig kirkerepertoar. Den er eg godt tilbud til alle som synes to - tre timer jazz ute og inne er i minste laget. Vi velger å tro at tittelen "That Sweet old Garden of Eden" er et resultat av mange minnerike konserter på plenen til Ingrid og Ole Myhrene Nå har ungfolket Simen og Turid overtatt gården, og jazzkonserten fulgte med på skjøtet. Og vi konstaterer at alt blir ved det gamle - i alle fall når det gjelder jazzkonserten.
.jpg)
