Konserten som ikke vil dø

Tradjazzen har solid rotfeste i Sylling. Slik var konklusjonen etter at Magnolia Jazzband i år besøkte bygda for 15. gang. Først med en svingende kirkekonsert for en mer enn fullsatt kirke, så profankonsert på plenen til Turid og Simen Myhrene.

Kø på kirkebakken

Konsertarrangementet fulgte med da de overtok gården, og det er liten grunn til å frykte at de nye eierne ikke skal holde arvesølvet skinnende også i årene som kommer. Nå skal det sies at ”gammelfolket”, Ingrid og Ole Myhrene, fortsatt er sentrale i jazzkomiteen som hvert år gjør en formidabel innsats for at liunger og mange tilreisende skal få oppleve dixieland på sitt beste.

Arild Pedersen i rød komitetrøye ønsker velkommen og konstaterer at kirken er for liten

Sensommerkonserten i Sylling er blitt en institusjon og er en godt innarbeidet del av musikklivet i bygda.

Magnolia Jazzband med Big Al Carson

New Orléansjazz, dixieland eller tradjazz, kjært barn har mange navn, og musikkformen som Magnolia er en glimrende eksponent for, tar opp i seg mange musikalske sjangere, blues, rythm’n blues, ragtime, jazz og gospel. Bandet har også suksess med å jazze opp melodier vi så absolutt mener tilhører vår norske musikktradisjon. Denne gangen ble vi tilgodesett med en vakker nærmest Duke Ellington inspirert versjon av Edvard Griegs ”I baladetoner”. Og en fullkommen dixieland versjon av Åge Samuelsens ”O Jesus du som fyller alt og alle. Åge var også jazzfrelst og ville frydet seg over Magnolias versjon av sangen som fins i Salmer 97.

Big Al Carson med tamburin og stemme

På årets konsert ble det et hjertelig gjensyn med Big Al Carson. Den røslige jazzangeren blåste ikke i susafonen denne gangen. Stemmen er hans hovedinstrument, og den har spennvidde som vel kan måle seg med mannens livvidde, altså ganske enorm – og i tillegg: rå og dyp, høy og følsom

Ikke bare publikum gledet seg

Etter hagekonserten fikk musikantene en velfortjent vitamininnsprøyting i form av kasser fylte av markens grøde fra bygda. I tillegg fikk Big Al et håndmalt ølkrus, kanskje som en takk for at han var med å plante et magnoliatre ved siden av utescenen? Det vil forhåpentligvis blomstre lenge etter at æraen med jazzkonserter i Sylling er forbi.

Big Al og Georg Reiss i vakkert samspill

tett i benkene

Dette er langt fra noen veledighetskonsert. Driftsbudsjettet er omtrent det samme som overskuddet, som forresten blir brukt til nødvendige innkjøp i kirken. I fjor fikk menigheten i Sylling et vakkert prosesjonskors. Det kommer nok ei ønkseliste fra den kanten i år også.

Vaffelkulturen blomstrer

Vaffelbodene på tunet til Myhrene var på plass. Femti kilo røre gikk med, og omtrent like mange sikringer under steikinga. Den som har kjennskap til vaflenes betydning for kulturlivet i bygda, vet også hvilke verdier som ligger i en slik mengde røre, og alt går til kirken. Vel møtt til neste år.

Mer vafler

Lise Wiig - utkommandert av menighetsrådet

Big Al planter magnoliatreet

Publikum i det grønne

Velkommen igjen til neste år