Konserten som ikke vil dø
Tradjazzen har solid rotfeste i Sylling. Slik var konklusjonen etter at Magnolia Jazzband i år besøkte bygda for 15. gang. Først med en svingende kirkekonsert for en mer enn fullsatt kirke, så profankonsert på plenen til Turid og Simen Myhrene.
Kø på kirkebakken
Konsertarrangementet fulgte med da de overtok gÃ¥rden, og det er liten grunn til Ã¥ frykte at de nye eierne ikke skal holde arvesølvet skinnende ogsÃ¥ i Ã¥rene som kommer. NÃ¥ skal det sies at âgammelfolketâ, Ingrid og Ole Myhrene, fortsatt er sentrale i jazzkomiteen som hvert Ã¥r gjør en formidabel innsats for at liunger og mange tilreisende skal fÃ¥ oppleve dixieland pÃ¥ sitt beste.
Arild Pedersen i rød komitetrøye ønsker velkommen og konstaterer at kirken er for liten
Sensommerkonserten i Sylling er blitt en institusjon og er en godt innarbeidet del av musikklivet i bygda.
Magnolia Jazzband med Big Al Carson
New Orléansjazz, dixieland eller tradjazz, kjært barn har mange navn, og musikkformen som Magnolia er en glimrende eksponent for, tar opp i seg mange musikalske sjangere, blues, rythmân blues, ragtime, jazz og gospel. Bandet har ogsÃ¥ suksess med Ã¥ jazze opp melodier vi sÃ¥ absolutt mener tilhører vÃ¥r norske musikktradisjon. Denne gangen ble vi tilgodesett med en vakker nærmest Duke Ellington inspirert versjon av Edvard Griegs âI baladetonerâ. Og en fullkommen dixieland versjon av à ge Samuelsens âO Jesus du som fyller alt og alle. à ge var ogsÃ¥ jazzfrelst og ville frydet seg over Magnolias versjon av sangen som fins i Salmer 97.
Big Al Carson med tamburin og stemme
PÃ¥ Ã¥rets konsert ble det et hjertelig gjensyn med Big Al Carson. Den røslige jazzangeren blÃ¥ste ikke i susafonen denne gangen. Stemmen er hans hovedinstrument, og den har spennvidde som vel kan mÃ¥le seg med mannens livvidde, altsÃ¥ ganske enorm â og i tillegg: rÃ¥ og dyp, høy og følsom
Ikke bare publikum gledet seg
Etter hagekonserten fikk musikantene en velfortjent vitamininnsprøyting i form av kasser fylte av markens grøde fra bygda. I tillegg fikk Big Al et håndmalt ølkrus, kanskje som en takk for at han var med å plante et magnoliatre ved siden av utescenen? Det vil forhåpentligvis blomstre lenge etter at æraen med jazzkonserter i Sylling er forbi.
Big Al og Georg Reiss i vakkert samspill
tett i benkene
Dette er langt fra noen veledighetskonsert. Driftsbudsjettet er omtrent det samme som overskuddet, som forresten blir brukt til nødvendige innkjøp i kirken. I fjor fikk menigheten i Sylling et vakkert prosesjonskors. Det kommer nok ei ønkseliste fra den kanten i år også.
Vaffelkulturen blomstrer
Vaffelbodene på tunet til Myhrene var på plass. Femti kilo røre gikk med, og omtrent like mange sikringer under steikinga. Den som har kjennskap til vaflenes betydning for kulturlivet i bygda, vet også hvilke verdier som ligger i en slik mengde røre, og alt går til kirken. Vel møtt til neste år.
Mer vafler
Lise Wiig - utkommandert av menighetsrådet
Big Al planter magnoliatreet
Publikum i det grønne
Velkommen igjen til neste år