Korps og kor i Sylling

Konnerud musikkorps, Hennummusikken og Sylling sangor i aulaen på Sylling skole

Ofte er den ene korpskonserten den andre lik. Og det er ikke noe galt i det. Er du korpsentusiast, stiller du, gleder deg over samvær med likesinnede, kaffe, kaker og god musikk, selv om du vel har hørt det meste før. Men det hender det kommer noe nytt, det hender du skjerper hørselen litt ekstra og lytter mer enn vanlig fordi nye toner fyller øregangene.

Slik var det under konserten i aualen på Sylling skole på mandag der Hennummusikken, Konnerud musikkorps og Sylling sangkor hadde invitert til konsert.
Konnerud startet med latinamerikanske rytmer og holdt seg innenfor storbandsjangeren, noe som passet korpsets besetning. Det svingte.
Hennummusikken er et bra korps, med god besetning og mange dyktige og rutinerte musikere. Korpset startet med Stewie Wonder, ikke noen bombe akkurat. Men stykket som fulgte, i klezmermusikksjangeren, hentet fra den jødiske musikktradisjonen i Øst-Europa, er ikke vanlig kost i lokalkorpsene. Gode treblåsere i korpset er en forutsetning for å få suksess innenfor denne musikkformen. Noe Hennummusikken har og lyktes dermed med stykket som var satt sammen av fire jødiske folkemelodier.

Det er ikke så rart at musikk hentet sør - og østfra er med å fornye repertoaret til korps i bygda. Georgie Deltchev er sentral i smiljøet. Han dirigerer både Konnerud og Hennummusikken. Med røtter i Bulgaria er det bare naturlig at han har satt musikk fra hjemlandet på repertoaret.

De to korpsene avsluttet med et fellesnummer i beste bulgarske musikktradisjon. Sjangerne har raske taktskifter, kompliserte rytmer, spilles ofte i høyt tempo og representerer en stor utfordring for utøverne. Deltchev bør absolutt arbeide videre med å få Balkan-musikk inn i korpsene. Så vidt jeg husker er sekkepipa et mye brukt instrument i Bulgaria og bør vel derfor også følge med inn.

Vi tar med Vidar Sandbeck potpurriet . Sandbeck er en vár og lun komponist som lett ka blåses i filler. Men Hennummusikken kom godt ut av oppgaven. Tormod Brennas solistrolle på trompet bør nevnes. Dessverre oppfattet jeg ikke navnet på nummerert han spilte, og minner derfor om at konserter, små eller store, bør ha et trykt program. I fare for å sprenge noen habilitetsgrenser, skal jeg avholde meg fra å  si særlig mye om Sylling sangkor, som vel ble litt klemt mellom lydsterke korps. Bare referere noe jeg hørte fra en ikke helt velfylt aula: Koret har fin klang, gode sanger og en entusiastisk dirigent, Anne Lise Solheim, som også er korets dyktige akkompagnatør.
Det hele ble underfundig og småmorsomt bundet sammen av saksofonist og leder for Hennummusikken, Svein Rognlien – som til slutt kunne gi den alltid tilstedeværende fruktkurven til en heldig vinner fra Konnerud.