Abba i Drammen teater

Lier Ten Sing og Tranby skolekorps tok med seg Abba i teateret og tok publikum med storm.

For en del av oss som hadde vår musikalske oppvåkning på 60-tallet, var Abba en nedtur Den svenske gruppa var selve bekreftelsen på at pop-musikken var fullstendig kommersialisert og at synthesizer og velsmurte stemmer i glamorøs innpakning var veien til suksess.

Men den som hadde et fnugg av musikkforståelse og ikke brukte musikken som et vikarierende motiv for et sett holdninger som dreide seg om alt annet enn musikk, hørte raskt at de fire i Abba-medlemmene skapte musikk som kvalitetsmessig vil bli stående som kanskje det beste av pop på 70 og 80 tallet. Derfor har Abba rukket å bli en klassiker i musikkhistorien.

Kor og korps, grupper og solister viser stadig sine ferdigheter ved å spille på Abbas kreativitet. Imidlertid har nok mange musikkutøverer av forskjellig slag erfart at Abba vanskelig lar seg kopiere. Men når det lykkes, skinner sangene som funklende juveler og treffer oss på en måte som gjør at vi bare får lyst til å si: ”Thank you for the Music”.

Slik opplevde jeg det da jeg på lørdag ettermiddag overvar Lier Ten-sings - og Tranby skolekorps forestilling i Drammen Teater. Her fikk vi servert kremen av Abba-repertoaret, og det gjort av kor og korps sammen. Innenfor musikken er slikt en risikoøvelse som ofte resulterer i at korpset blåser koret av scenen. Det skjedde ikke denne gangen. Kor og korps balanserte hverandre i et samspill som ga full kreditt til begge musikkformer.

La gå at det ikke var helt presist bestandig og surna litt her og der, men det ble oppveid av sang – og spilleglede. Den gode følelsen blant aktørene smittet over på oss i salen og skapte ekstra entusiasme for det som forgikk på scenen. De  verbale innslagene var slett ikke påklistra, ei heller dominerte de i forhold til musikken, men gled naturlig inn i helheten. Og var en forlengelse og en utdyping av Abbas tekster som absolutt har et budskap.Mye i tilværelsen handler om kjærlighet, tilgivelse og penger. Det har noe med prioritering å gjøre.

Det er flott at det drives holdningsskapende ungdomsarbied der alle som deltar får en følelse av mestring, og som samtidig har en bunnlinje som aldri svikter når det gjelder å signalisere hva som er verdifullt i livet.

Til slutt skulle alle få sin del av æren for det vellykkete resultatet - fra dirigenter til pølsekokere, koreografer og sangere Dette var resultat av et godt teamarbeid. Og det bør i hvert fall rette opp noe av det frynsete rykte en herværende papiravis var med å gi ungdommen på Høgda for ei tid sida.