Bort i svarte natta

Fredag 13. mars er siste sjansen ti å se ”Blott til lyst" sin forestilling på dramascenen på Stoppen Vi var på premieren onsdag kveld

Jeg husker ikke helt om Håvard Rype fra Kulturkontoret sa at det var fire eller fem amatørteatergrupper i Lier, da han etter forestillingen ”Bort i svarte natta” takket teatergruppa Blott til lyst for en fin opplevelse. I hvert fall ble jeg overrasket og imponert over antallet.

Jeg visste heller ikke at det var så at Sylling nå har sluttet seg til og dannet sitt teaterlag. Flott, det viser at vi har en ”litt forsømt teaterkultur  i Lier som ikke helt har kommet opp til overflaten. Kanskje er det mangelen på en passende scene, et samlende midtpunkt der nødvendig utstyr og rekvisitter fins for å få mest mulig ut av det krevende arbeidet som  ligger bak en amatøroppsetning, som har gjort at vi ikke helt er oppmerksomme på utbredelsen av amatørteatergrupper.

Nå ble dramascenen på Stoppen brukt, og Blott til lyst hadde gjort maksimalt ut av temmelig spartanske omgivelser. Men når det er britisk komedie som står på spilleplanen, trengs det ikke så mye. Her er skuespillerne i sentrum. Her er det det talte ord, mimikk og godt spill som gjelder.

Britisk humor og britisk komedie er blitt en sjanger for seg innenfor teateret. Britene har evnen til å le av seg selv, til selvironi, men kanskje blir en humor bygd på egne særegenheter ekstra synlig når den eksponeres for folk som tilhørerer en litt annen kultur.

Samtidig ligger det noe i allmennmenneskelig i innholdet som gjør at humoren fenger langt utenfor det som før ble definert som Det britiske samveldet.

I ”Bort i svarte natta” fikk vi det meste. Alt snobberiet, det å forestille seg, det latterlige i  å spille roller, det å oppleve at virkeligheten som regel er noe annet enn det den synes å være. Alt bygger på cover-up operasjoner der skuespillerne i sin forfengelighet og dårskap prøver å tilsløre virkeligheten som er så åpenbar for oss i salen. ”Keep up appearance”, heter det. Men ikke for enhver pris. Også skuespillerne blir innhentet av en virkelighet som vel viser seg å være bedre enn et liv i løgn.
Teaterets viktigste oppgave er å gi oss muligheten til å se oss selv - men ofte for så etterpå å kunne si: - Det var jo bare teater. Men hva var det salig Shakespeare sa? You’re always on the stage.

Det er alltid vanskelig å oversette engelsk humor. Ordspillene, dobbeltheten, det som på engelsk kalles understatement, mister snerten ved oversettelse. Men briten Jeremy Pethick, med en aksent ikke ulik den Trond Viggo Torgersen bruker i sin skotteparodi, er med på å legge en ekstra ferniss av britishness i forestillingen .

"Bort i svarte natta stiller krav til de enkelte skuespillerne, men godt samspill er  avgjørende  for å få til driv og autentisitet i det som skjer på scenen.

Vi synes skuespillerne lyktes med å få til en forestillng som kommuniserte med publikum ,og som greide å holde det samme publikummet  i vånde helt til siste replikk. Vi  hadde en følelse av at skuespillerne moret seg på scenen. De må i hvert fall ha hatt det morsomt på de mange øvelsene som har vært nødvendige for å få til forestillingen

les også: http://www.liernett.no/?artikkel=3827