Åt skogen
Skogen som kulturarena
Juvvandringa med tilhørende aktiviteter var vellykket. Det skal ikke Vår Herre ha æren for. Til tross for å være i besittelse av hardtslående maktmidler greide hun ikke ved å iscenesette en lokal syndflod å drukne glede og entusiasme hos det tusentalls store publikummet som hadde møtt fram til konserten ved Asdøltjern.
Nei, æren går til arrangørene – henholdsvis vertene på Bærgården, Holmin Fjordhester og Østre Tveten Gjestebud.
De har stått på, tenkt gjennom det meste i ei rekke fra A til Å, der den siste bokstaven får være de 16
bussene som på slaget tolv tok folk hjem enten de bodde i Drammen eller i Sylling. Eller var bussene prikken over i`en som fikk oss til å si vel blåst etter at vi en tur på krabbegir ned Engerkleiva endelig kunne puste ut.
Kort sagt. Det bygger opp til reprise. Men som filosofen sa: ”Du kan ikke trå ned i samme elva to ganger.” Det er noe alle som har forsøkt å gjenta en suksess bør skrive seg bak øret. Vestmarka eller Liers Østmark er i dag det viktigste tur – og rekreasjonsområder for de fleste liunger. Og ettersom konserten ble holdt et steinkast fra grensa til Asker, er det viktig å minnes at marka har samme funksjon for folk i et av landets tettest befolkede områder. Vestmarka er på drøye 100 000 mål. Dermed skal det bare forholdsvis små inngrep til før det skjøre skogspreget forsvinner. Selv om mange av oss følte oss forådt av Skaperen denne gangen, skal vi fortsette med å være lojale når det gjelder hennes ønske om å holde skaperverket i hevd for kommende generasjoner. Skogen er et av identitetsmerkene lierkulturen har sprunget ut fra. Kanskje bør det mer i fokus hvis det nå blir reprise. De siste ukene har jeg hatt et par vestmarksbøker utgitt av Bærum og Asker historielag liggende på nattbordet. I århundrer har det vært gode forbindelser mellom Asker og Lier.
Det er derfor viktig å holde linjene åpne når det skjer noe ved grensen.
Min erfaring er at kreative mennesker sjelden lar seg styre, men vi håper med det vi har skrevet å ha satt ei lita pluggplante i ly av en granstubbe. Hvis den i tillegg står i god jord og får nok væte de første åra, vil den vokse og etter hvert gi god avkastning. Vi avslutter med dette kryptiske budskapet.
Og - dersom, hvis, såframt, i fall - går vi også til neste år i samlet flokk åt skogen på denne tida av året.
.jpg)
