Men hva hvis dersom?

Avstemningen om kulturhuset har ikke satt strek for diskusjonen. Nå florerer hypotesene om hvordan avstemningsresultatet kunne blitt annerledes.

De fleste har nok fått med seg at ja-siden i kommunestyret ville blitt sterkere hvis Arbeiderpartiets kommunestyremedlemmer hadde stått fritt.

Men hva hvis flere i Høyres gruppe hadde innsett at programposten om kultur- og flerbrukshus ble vedtatt under helt andre forhold og at både planene og de økonomiske forutsetningene senere er vesentlig endret?

Hvem vet hvor mange som stemte ja fordi de var enig i det som i rådmannens forslag står som første fordel med kulturhuset, nemlig stedsutvikling i Lierbyen?

Kan det tenkes at noen stemte nei fordi de bor i de delene av Lier som har bedre kommunikasjonsmuligheter med Drammen og Asker enn med Lierbyen?

Ville Truls Hallingstad stemt ja hvis noen hadde overbevist ham om at det ville bli en tilstrekkelig stor bussterminal på et annet sted enn midt mellom rådhuset og meierigården?

Ville Trond Johansen stemt nei hvis det ikke hadde vært for et temporært tap av selvbeherskelsen?

Ville ja-siden seiret hvis flere hadde trodd på Nina Johnsens påstand om at et nei til kulturhuset er et ”nei til en bærekraftig satsning på frivillighet, kultur, identitet og forebyggende arbeid”?

Slik kan man fortsette å utvikle hypotesene om hva som kunne ført til resultatet ville blitt noe annet enn det ble.

Saken er avgjort

Saken er imidlertid avgjort, og utfallet ser ut til å stemme med det folk flest mener. Det ville vært urimelig med en avgjørelse som gikk på tvers av folkemeningen, og spesielt når den ville fått merkbare konsekvenser for andre tiltak.

Så fortvil ikke. De fleste i Lier later til å være enig om at skoler, omsorg og helsetilbud skal prioriteres. Noen mener til og med at slike tilbud også har noe å gjøre med kultur. Ja, tiltakene er kanskje nesten like viktige som rockeverksteder, som det sikkert også blir noen kroner igjen til.