Ikke bare bare å bli gammel --

Ukens petit er ved Gunnar Langsrud, Beito.

En dag i midten av januar ligger jeg henslengt på en seng i et sykehus og tenker på morgendagen: En kirurg skal om noen timer føre et instrument opp gjennom penis og skjære bort en del av prostataen min, og jeg har nettopp fått beskjed om å ta det helt med ro i minst en måned etter operasjonen. Jeg drikker et glass kaldt vann og minnes Ibsens ord om at evig eies kun det tapte.
Mens jeg ligger sånn trist til sinns på sengen og tenker på alle de fine skiturene jeg går glipp av, kommer plutselig en hvitkledd kvinne inn på rommet og hilser høflig på meg. Det er noe ved henne som umiddelbart får meg til å undre hvordan hun ville sett ut i en langrennstrikot. Hun presenterer seg som medisinstudent og spør om hun kan få være tilstede under operasjonen neste dag.
Må innrømme at jeg blir tatt litt på sengen, som det heter; Det er mange år siden en så ung kvinne har vist spesiell interesse for det jeg har nedentil, så jeg vet ikke riktig hva jeg skal svare; har nemlig aldri hatt for vane å vise frem utstyret mitt til noen annen kvinne enn den jeg gjerne vil ha en hyrdestund med, men får meg likevel ikke til å sette som betingelse at vi må ha samleie før hun kan få bli med meg inn på operasjonsstua; for det ville jo være tegn på mangelfull oppdragelse og at jeg helt har glemt hvor gammel jeg er.
Ikke for det, seksualdriften er fortsatt ganske sterk, men fullbyrdelsen – og dette er selvfølgelig en god ting – er noe sen. Jeg stønner hver gang jeg ser nydelige jenter, og er lei meg for at et forsøk på å få kontakt med dem i den virkelige verden ville være fånyttes. De er ikke interessert i kontakt, og jeg kan knapt klandre dem for det. Forresten tørr jeg ikke å tenke på hvordan min kone ville reagere om jeg kom hjem og fortalte at jeg hadde hatt sex med en ung legestudine; da ville hun sikkert trodd jeg var blitt helt koko på mine gamle dager og at det hadde klikka for den unge legestudinen også.
Kvinnen som står ved siden av sengen smiler vakkert mot meg og sier at hun slett ikke blir sur på meg om hun ikke får være med. Men jeg er feminist og vet hvordan en mann skal oppføre seg mot kvinner han møter; selvfølgelig være både elskverdig og samarbeidsvillig, så jeg gjør et unntak fra regelen om at jeg aldri viser fram penisen min til fremmede kvinner, og sier at såfremt hun ikke har noe i mot å bli med meg på en skitur når såret i prostataområdet har grodd, så kan hun gjerne få studere hvordan kirurgen opererer i for trange forhold, det vil si beskjærer prostataen min.
Og nå undrer du kanskje hva studinen hadde lyst til å bli med på tur, men det får jeg komme tilbake til i min selvbiografi, Det jeg kan røpe her er at kirurgen gjorde en så god jobb at resultatet ble helt strålende.