- Finn fem feil!

Håvard Benjamin Rype påpeker fem feil i saken om kulturhus i sitt innlegg

Det grunnleggende behovet.
Jeg mener det er feil å hevde at Lier trenger et nytt kulturhus med en storsal med plass til 450 publikummere. Jeg har siden 1997 vært med å sette opp 12 lokalrevyer, flere barneforestillinger, samarbeidsprosjekter mellom Lier Janitsjar og Lierskovens dramathiiske Selskab og et par kabareter. Ikke på en eneste av disse har publikumsantallet oversteget 200 på en forestilling.
Vi har spilt i Lierskogen samfunnshus, Lierbyen skole, aulaen på Sankt Hallvard vgs, Borgstad og Haugestad. Både Lierskogen samfunnshus, Borgstad og Haugestad har hatt OK sceneløsninger, mens Lierbyen skole og aulaen har medført at vi har måttet bygge scener med sceneelementer fra Tranbyhallen og Lierbyen skole. Og selvfølgelig har vi måttet improvisere lyd- og lysløsninger de fleste steder, med unntak av på Lierskogen samfunnshus hvor vi over tid har fått til lysoppheng og uttrekkscene med mulighet for fall-lem blant annet. Jeg skal ikke legge skjul på at det hadde vært deilig å slippe denne sjauinga, men den er ikke mer krevende enn at den er overkommelig, i hvert fall når jeg tenker på hvor mye vi sparer. Og ikke minst ved at vi har hatt muligheten til å ha kafeteriasalget selv. I et nytt kulturhus vil denne store inntektskilden falle bort.

Kulturarenaer andre steder i Lier.
Jeg har i et annet innlegg her på Liernett pekt på alle de gode kulturarenaene som fins rundt omkring, i form av samfunnshus, kirker, menighetshus og ikke minst utendørs; særlig amfiet på bygdetunet og det nye Rådhusamfiet. Videre har de driftige arrangørene i Sylling vist at det kan skapes store kulturopplevelser både gjennom juvvandring og i jordbæråkeren!
Og hva med disse kulturarenaene dersom et kulturhus overtar alle kulturarrangementene? Det er ikke ett samfunnshus som vil overleve! Og det er det sikkert en del mennesker som ikke bryr seg om, men jeg syns at det er feil vi skal kaste vrak på generasjoners dugnadsånd i de mange grendelagene rundt om i kommunen.

Hegg gamle skole skal selges og rives.
Nærmest i en bisetning i innstillingen kommer det fram at Hegg gamle skole skal rives. Nå står det selvfølgelig ikke det. Det står at den skal selges til en pris av mellom 5 – 7 millioner, og at det ville koste minst 8 millioner å rehabilitere bygningen til akseptabel stand. Er det noen som tviler på skolen og sidebygningens skjebne? Det er ingen som vil betale 13 – 15 millioner kroner for bygningene og for å sette disse i stand, det er tomten som kan være verdt de 5 – 7 millionene administrasjonen regner med, og som de så enkelt inkorporerer i et kulturhusbudsjett. Det kan vel tenkes at våre politikere kanskje ville bruke disse pengene på noe annet dersom de kom inn i kommunekassa?

OPS.
OPS står for Offentlig/Privat Samarbeide. Sjøl pleier jeg å si OPS, gjerne fulgt av et sann når jeg holder på å gjøre noe feil. Jeg blir alltid litt skeptisk når noen påstår at noe er nesten for godt til å være sant. Og når en klokke- eller teppeselger på feriemålet forteller meg at dette er mitt livs sjanse, og at den sjansen aldri kommer tilbake, da pleier jeg å ta beina fatt, omtrent som da banken for fire måneder anbefalte meg å sette sparepengene inn i aksjefonds! Så vidt jeg kan forstå så fungerer et OPS slik: En byggherre setter opp bygget, kommunen inngår en uoppsigelig leiekontrakt på 20 – 25 år til en avtalt pris for den delen av huset de leier. Leieprisen vil anslagsvis være 7,5 % av byggeprisen pr. år. I dette tilfelle 7,5 millioner kroner. Om beløpet skal indeksreguleres er jeg usikker på, men usannsynlig er det vel ikke. Videre avstår kommunen vederlagsfritt tomt til den såkalte kulturaksen og bruker dessuten mesteparten av fortjenesten av salget av Hegg gamle skole på samme formålet. Og de nesten 2 000 kvm i bygget som ikke kommunen skal benytte og som får en større utleieverdi gjennom oppussing av fellesarealer og funksjonalitet og beliggenhet, hvem får gleden av den verdistigningen?
I tillegg skal kommunen betale driftsutgifter på de virksomhetene de flytter til bygget. I tillegg kommer driften av selve kulturhuset. Dette har administrasjonen anslått til to årsverk, men dette er vel litt snaut når huset er beregnet å være åpent 12 timer i døgnet 7 dager i uken?

Kolbotn – Lierbyen.
Konsulent Nils Gunnerud som er leder for Kolbotns kulturhus Kolben, har vært meget sentral i utarbeidelsen av kulturhusprosjektet og har i stor grad overført tall og erfaringer fra Kolbotn til Lier. Men la meg minne om at Kolbotn kommune er en liten kommune på bare 36 kvadratkilometer og med et godt definert sentrum med en mengde butikker og sågar et vinmonopol før kulturhuset ble reist. Lier er åtte ganger så stort og består av en rekke mindre grendelag spredt utover hele kommunen. Det blir derfor feil å sammenligne disse to kommunene.

Hva gjør vi?
Vi gjør som forfedrene våre alltid gjorde. Vi ser om vi har bygninger som er tjenlige til det ønskede formålet, før vi eventuelt river ned og bygger nytt.
Kulturskolen og voksenopplæringa kan helt sikkert få plass i det nye Stoppen/Høvik-anlegget; vinkelbygget ved meieriet kan bli et supert ungdomshus, Hegg gamle skole kan pusses opp og bli en flott sted for samlokalisering av kommunale kontorer; og ikke minst kan vi satse på vedlikehold og drift av de arnestedene vi i dag har rundt om i bygda for den ”kortreiste” kulturen!
De 2 millionene som kommunen ønsker å bruke på en videre utredning av et OPS, og som er avsatt i Lierbyenprosjektet, kommer sikkert godt til nytte til å avhjelpe kuttene som er foreslått i Handlingsprogrammet 2009 – 12 innenfor omsorgssektoren.