Realistisk å bygge kulturhus
- Jeg ser for meg et lokalt og praktisk hus som fylles med aktiviteter og tilbud som allerede finnes, sier Kultursjef Ingeborg Rivelsrud i et intervju med Liernett.
- Ut fra den økonomiske situasjonen Lier kommune er i, er det realistisk å gjennomføre bygging av et kulturhus eller flerbrukshus?- Jeg tror mer og mer på det, sier Rivelsrud. - Tiden er riktig, og mulighetene er mange. Jeg ser ikke for meg et digert kulturhus i konkurranse med Askers og Drammens tilbud. Et kulturhus kan dekke behov som vi i dag ikke har dekket. Det finnes stor interesse for et slikt bygg både innen kulturlivet, hos folkevalgte og hos næringsinteressene i Lierbyen. I tillegg til at Lierbyenprosjektet har pekt på dette som en nøkkelfaktor for en positiv utvikling av Lierbyen
Sammen med en delegasjon fra Lier har Ingeborg Rivelsrud vært på studietur til Kolbotn, Lillestrøm, Nes og Gjerdrum (se egen artikkel om det).
- Hvilke impulser og ideer fra studieturen vil du trekke fram?
- Det er alltid spennende å høre hvordan andre har jobbet for å realisere prosjekter vi selv har planer om, høre hvilke utgangspunkter og vurderinger som ligger bak de valgene andre har gjort med hensyn til etablering, organisering og drift, og hente erfaringer fra praktisk drift. Vi besøkte fire veldig forskjellige hus, og så at selv om utganspunktene og veivalgene var forskjellige, så hadde man kommet i mål med kulturhus som fungerte bra. Det er jo et godt utganspunkt også for oss.
Noen av løsningene gikk igjen i alle husene, blant annet stor grad av fleksibilitet i saler, gode tekniske løsninger og flerbruk av rom. I tillegg fikk vi noen helt konkrete råd med hensyn til viktigheten i lokalt kulturliv og nødvendig driftsfokus.
Samlokalisering
- Hvilke praktiske løsninger kan overføres Lier, tror du?
- Jeg tror at det i Lier er helt sentralt å starte med samlokalisering av eksisterende kommunale kulturvirksomheter og tilgrensende virksomhet, og sikre flerbruk og fellesfunksjoner knyttet til disse. Dette blir en basis for et allsidig og levende aktivitetshus i Lierbyen. I tillegg trenger kulturlivet i Lier formidlingslokaler i form av av godt tilrettelagte saler med teleskoptribuner og lyd- og lysutstyr, og med lagerplass og verksteder i tilknytning. Verkstedene kan benyttes både av kommunale virksomheter på huset, og av kulturhuset ellers.
Jeg tror det at vi så ulike måter å løse praktiske utfordringer og ulike totalpakker, gjorde det lettere for oss å tenke gjennom hva det er vi ønsker og trenger i Lier. Vi må finne våre egne løsninger og vår egen riktige ambisjon. Arbeidet er i gang, men her trenger en bred og god prosess der også flere trekkes med. Det er derfor viktig med økt åpenhet og aktiv debatt rundt muligheter og utfordringer vedrørende et slikt bygg i Lier, og hvordan dette kan bidra til å styrke lokalsamfunnene og klulturlivet generelt.
Økt klulturaktivitet
- Hvilken betydning har kulturhusene eller flerbrukshusene hatt for de kommunene som dere besøkte?
- Det viktigste jeg noterte meg som positive erfaringer fra alle stedene er at det å etablere et sentralt kulturhus ikke har ført til sentralisering av kulturaktiviteter som allerede er etablerte i lokalsamfunnene rundt i kommunene, men at det heller har ført til økt kulturaktivitet både for kommunen som helhet og for lokalsamfunnene.
Fortsatt foregår det meste av øvelser og mange arrangementer helt lokalt. Det er bare oppsetninger, som krever de spesielle fasiliteter som kulturhuset har, som trekker dit. Kulturtilbud som tidligere ikke hadde hatt arenaer i kommunen har i tillegg kommet til og har også motivert til nye aktiviteter.
Ellers noterte jeg meg at kulturhusene eller flerbrukshusene med alle sine aktiviteter framsto som viktige møtesteder i alle kommunene, at de virket samlende, og at de skapte ringvirkninger, blant annet, ved at næringslivet rundt fikk økt besøk.